Henter værvarsel...
Meny
Store maskiner, raske biler, store våpen og enorme eksplosjoner er alltid en suksess på det store lerretet. Og siden den første Transformersfilmen kom i 2007 har det vist seg at kombinasjonen av dette er nærmest uslåelig. Denne uken kommer den fjerde filmen i rekken, og vi har selvfølgelig tatt en sniktitt på herligheten.
Siden forrige gang vi møtte Ratchet, Bumblebee og ikke minst Optimus Prime, har det skjedd mye i forholdet mellom mennesker og Autobots’ene. Etter fadesen i Chicago skal all utenomjordisk aktivitet meldes til myndighetene, mot en klekkelig dusør. Helt uforvarende kommer oppfinneren Cade Yeager, spilt av Mark Wahlberg, over en nedslitt og istykkerskutt trailer som viser seg å være selveste Optimus som har forsøkt å gjemme seg. Cade hjelper ham å bli frisk igjen, og får vite at det Autobots’ene fortsatt ønsker å beskytte menneskene. Problemet er bare at alle transformers, både Autobots og Decepticons, er blitt fritt vilt og jaktes så det kviner etter av CIA og ulike Black Ops-avdelinger. Cade og familien havner midt i kryssilden når en Black Ops avdeling kommer for å ta hånd om Optimus Prime, men unslipper med en hårsbredd. Problemet er nå at de har hele CIA etter seg, og da er det ikke så lett å gjemme seg noe sted.
Det er ikke til å stikke under en stol at dette er en film for action-elskende personer som vil se store flotte bilder hvor eksplosjoner og effekter fyller hele lerretet. Og det er det mer enn nok av i denne filmen. Og det hele lages jo rundt forholdet mellom menneskene og Autobots’ene, og det er klart det er Autobots’ene som er de egentlige heltene. Menneskene overlever jo på grunn av dem.
Marky Mark Wahlberg gjør en grei figur som kreativ oppfinner som forsøker alle muligheter for å tjene noen ekstra grunker til en ellers skranten lommebok, og vi vet jo at han er god som actionhelt. Stanley Tucci er en fornøyelig figur her, som faktisk forandrer litt karakter underveis i filmen, noe som er litt sjelden innenfor denne sjangeren. Kelsey Grammer er god som pengegrisk mellommann, og både Jack Reynor og Nicola Peltz gode bi-karakterer til historien. Autobot’ene låner stemmer fra blant annet Peter Culllen, John Goodman, Ken Watanabe, Frank Welker, John DiMaggio og Mark Ryan.
Transformers-serien er nok på mange måter regissør Michael Bay sitt yndlingsbarn, for her kan han boltre seg fritt med store, fete bilder, eksplosjoner og ødeleggelser over en lav sko, mektige kampscener med kamera i alle vinkler, og hesblesende effekt-kresjendoer i hopetall. Og jeg er glad han slår seg løs her, for det er fantastisk fett å være med på disse enorme effekt- og action-orgasmene som disse filmene faktisk er. Og da spiller det ikke så stor rolle at historiene ikke alltid er så sterke i bunnen. Jeg er bare glad for å få være med på reisen.
Historien her er verken nyskapende eller innovativ, men den er underholdende. Og det er det jeg ønsker meg av sånne filmer. Denne fjerde filmen i rekken er etter min mening langt bedre enn i alle fall den forrige filmen, og de nye tilskuddene til Transformers-universet er strålende laget. Dette er laget for det store lerretet og skal nytes til de fulle der det hører hjemme. 3D er nok ikke et must for å nyte dette, men det gjør det hele litt mer…nært, på et vis. Du blir nesten en del av filmen. 