I forrige uke kom rapporten om at fraværet i videregående skole hadde sunket med 40 prosent for dager og 33 prosent for timer. Dette er godt nytt for tilhengerne av fraværsgrensen som ble innført av et flertall på Stortinget i fjor høst. Likevel er det fortsatt over 25 prosent som ikke fullfører opplæringen på fem år.
– Jeg synes det er påfallende at det fremstilles ofte som at før man fikk fraværsgrensen så ble det ikke stilt noen krav til at elevene er på skolen, men før var det jo slik at det var læreren som avgjorde om eleven hadde nok vurderingsgrunnlag til å få karakter på skolen. Og det rapporten som kom ut i forrige uke sa, er jo at det er for tidlig å konkludere hvilken innvirkning fraværsgrensen har hatt på frafall og fravær. Så jeg synes det er litt sånn dumt at Høyre velger å på en måte «genigodkjenne» denne fraværsgrensen allerede og si at det har vært en suksess punktum, som blant annet Norunn Tveiten Benestad har gjort, sier gruppeleder Andreas Landmark (SV) til KRS247.
I et leserinnlegg publisert på N247 skriver Benestad, som er stortingsrepresentant for Vest-Agder Høyre, blant annet at «Venstresidens kritikk har vært at fraværsgrensen ville føre til økt frafall. Den nasjonale trenden viser at en mindre andel enn tidligere mangler vurdering i minst et fag. Venstresidens advarsler er gjort til skamme.»
Gruppelederen i SV mener at man kan ikke behandle fravær og frafall som et isolert problem i norsk skole.
– Jeg mener de har spist mye av handlingsrommet sitt med blant annet skattelette, sier Landmark.
– Det er også veldig rart at når du mener vi har spist såpass mye av handlingsrommet vårt at vi også har klart å øke for eksempel helsesøster, at vi har fått 200 flere helsesøstre i dette landet og enda flere skolepsykologer. Også er det jo sånn at etter vi fikk fraværsgrensen så har faktisk fraværet gått ned med 40 prosent, så det å si at den ikke har hatt noen effekt blir jo også direkte feil, men vi vil gjerne vente og se på resultatene. Men nå var det jo også lederen av Sosialistisk Ungdom [Sondre Dale, red. anm] som gikk ut allerede før grensen hadde virket én dag og sa at dette var en dropout-garanti, samtidig som vi nå ser at det er færre som dropper ut av den videregående skolen, sier bystyrerepresentant Amalie Gunnufsen (H).
– Fraværsgrensen er ett verktøy som ser ut til å være ganske effektivt. Men hvis vi kan slutte å snakke om denne fraværsgrensen som er en prøveordning og som ser ut til å være ganske bra, så kan vi heller diskutere hvordan kan vi få flere helsesøstre og skolepsykologer og hvordan vi kan klare å motivere elevene. Vi kan stille de store spørsmålene som hvorfor ikke gutter trives like godt på skolen som jenter. Vi kunne fått en debatt som handlet mye mer om de grunnene til at vi har så stort frafall, men venstesiden har jo gjort dette til en debatt om for og mot fraværsgrensen, sier Gunnufsen.
– Fraværsgrensen er en debatt, men jeg er helt enig i at det er en viktig debatt, men det å diskutere motivasjon er viktigst. Og vi mener at fraværsgrensen er en bremsekloss da, men la det ligge. Det er ikke fraværsgrensen som er det viktigste i norsk skolepolitikk, det er å øke motivasjonen. Og Regjeringen har forsåvidt gjort en del, men i forhold til at Erna Solberg i 2013 sa at vi skulle bygge kunnskapssamfunnet Norge og «den nye olja» nærmest i fremtiden, så hadde man kanskje forventet noe mer, selv om Torbjørn Røe Isaksen har gjort mye disse årene. Men jeg mener Regjeringen har spist for mye av sitt handlingsrom når det gjelder penger, sier Andreas Landmark.
Hør hele debatten her.
[soundcloud url=»https://api.soundcloud.com/tracks/333153720″ params=»color=ff5500&auto_play=false&hide_related=false&show_comments=true&show_user=true&show_reposts=false» width=»100%» height=»166″ iframe=»true» /]