Et frislipp av taxier vil rasere tilbudet til publikum. Det er derfor forslag om dette har vært avvist gjentatte ganger helt siden 1970-tallet, sier direktør Lars Hjelmeng i Norges Taxiforbund til KRS247.
– Det er viktig å forstå at taxi er en del av det offentlige transporttilbudet. Høyre-Frp-regjeringen sier dette veldig bra i sin plattform: «Drosjepolitikken skal ses på som en del av kollektivpolitikken, og bransjen har et viktig samfunnsoppdrag», uttaler Hjelmeng.
I følge Norges Taxiforbund kjører norske drosjer mer enn 34 millioner turer i året. Tusenvis av mennesker er avhengig av taxi hver dag, enten de er pasienter, skoleelever, funksjonshemmede, forretningsreisende eller turister. Antallsreguleringen bidrar til at det er et økonomisk grunnlag for løyvene. På den annen side har drosjene plikt til å ha et tilbud døgnet rundt, også når det ikke lønner seg.
– Hvis dette systemet rives ned, vil tilbudet på ulønnsomme tider og steder i stor grad falle bort, og vil få det som i Sverige – der taxisentralene selv i middels store byer stenger om natta. Hvis amatører i egne biler i tillegg skal få kjøre når det passer dem, slik Uber leger opp til, vil det rive grunnlaget vekk for et organisert taxitilbud slik vi kjenner det, mener Hjelmeng.
Han hevder det også er en myte at økt konkurranse nødvendigvis gir lavere priser. Tvert imot, sier Hjelmeng, viser alle forskningsrapporter det motsatte, fordi drosjemarkedet ikke er som andre markeder. Det slås senest fast i Forbrukerrådets taxiutredning fra 2013, som også sier følgende:
”Forskningen og erfaringene fra land der behovsprøvingen er opphevet, viser at et frislipp i antall løyver gir risiko for overetablering, økte priser i enkeltkundemarked, lavere kvalitet på tjenestene og sentralisering av tjenesten geografisk og med hensyn til konsentrasjon av taxitilbud på visse tider av døgnet.”
– Det er disse tingene Fpu og andre som vil ha frislipp ikke tar inn over seg. De må rett og slett gjøre hjemmeleksa si bedre. Det er en ærlig sak å ville ha frie markeder som prinsipp, men da må en forstå – og akseptere – konsekvensene av det, avslutter Hjelmeng.