Annonse

Julesanghelt fra Sørlandet


Foto: Bildemontasje, Pål Lomeland

Det er vanskelig å finne noe som samler alle julesanger. Fartein Valen-Sendstad mener man i så fall må gå etter tekst og motiv. Kontraster man kjenner seg igjen i, det være seg kristne så vel som verdslige julesanger. Men visste du at vi har en ekte julesanghelt fra Sørlandet?

Fartein Valen-Sendstad er førsteamanuensis ved det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger, og han har studert julesanger nøye. Han mener det er veldig vanskelig å finne en form eller formel for julesanger. Selv enkeltelementer er vanskelig å finne når man skal finne likheter ved julesanger.

– Hvis jeg må skvise appelsinen for å få ut noen dråper, så må man lete etter tekster og motiver. Men selv der er det ikke alltid vi får med alt det folk tenker på som julesanger. Likevel ser vi at vi kan trekke noen linjer. Trær, lys og mørke i de verdslige sangene, mens de religiøse har jesusbarnet, tre vise menn og Betlehem som de klassiske tingene.

Sørlandsk julehelt
De tidligste julesangene som er kjent for oss er over 1500 år gamle. ”Folkefrelser Kom Til Oss” ble skrevet av biskop Ambrosius i Milano i år 397. En av de mest kjente julesangene, ”Et Barn er Født i Betlehem” stammer fra middelalderen. I nyere tid, og særlig mot slutten av 1800-tallet, tar julesangene en vending.

Valen-Sendstad kan fortelle om Lyngdal som et viktig sted for norsk juletradisjons historie. Han har bodd i Kristiansand i 13 år, og mener at prestekonen Gustava Kielland er en julehelt fra Sørlandet. Hun tok juletretradisjonen fra Danmark til Norge og var den som tok barna barna på alvor i feiringen. Mye takket være en spesiell og fortsatt populær julesang.

– Nå kunne man plutselig klappe i hendene, synge og le. Med barn i forsamlingen! På denne tiden var ikke dette vanlig. Men når fru Kielland skriver ”O Jul Med Din Glede”, så blir julefeiringen brått annerledes i Norge.

– Er dette en underkommunisert heltehistorie fra Sørlandet?

– Det vil jeg si. Jeg bodde 13 år i Kristiansand og er nesten halvt sørlending, og dette var ikke historien man ble møtt med. Dette var ei grepa dame, om man skal bruke nåtidens språk.

Kielland introduserte sine ideer på 1840-tallet, og den gangen var det ikke lett å samles uten å bli ledet av en prest. Utover 1840- og 1850-tallet vokser både sangene hennes inn i folkesjela, og skikkene blir en mer og mer naturlig del av den norske julen. Nesten et aldri så lite sørlandsk juleeventyr.

Julesang på oppfordring
Flere av de store julesangene fra forrige århundre er blitt til på oppdrag. I 1951 ga «Magasinet for Alle» Alf Prøysen i oppdrag å skrive en julesang som kunne «bringe julen ned fra himmelen til en grå stue».

– Det greide han med glans da han leverte «Julekveldsvise». Prøysen tok utgangspunkt i julen i Norge og de hverdagslige juleforberedelsene og greide med denne sangen å forklare juleevangeliet på en folkelig måte, sier Valen-Sendstad.

En varm sommerdag i 1931 ble en annen norsk juleklassiker til. «Det lyser i stille grender» ble til fordi Jacob Sande hadde fått i oppdrag å skrive et julehefte som skulle hete «Jul i Sunnfjord».

Vrient å velge favoritt
Det er vanskelig å finne hvilke julesanger som er de mest populære, for det kommer så an på hvor man er i verden. Tar man utgangspunkt i Norge, står Alf Prøysen høyt i kurs. Valen-Sendstad vil nødig velge ut en klar favorittjulesang for sin egen del, men om han må så velger han seg Deilig Er Jorden.

– Det er fordi den er så sterk i sin tekst opp mot alt en tross alt synes er vondt. Man setter tonen høyt og priser!

– Hva er det som gjør at vi knytter oss til disse sangene?

– Det er kontrastene som vi kjenner oss igjen i. Tenk på jesusbarnet. Vi tar inn over oss hvor vanskelig det var å vokse opp den gangen, alt fra barnedødelighet til livet generelt den gangen. Så blir det kontrasten med det lille barnet og det store det representerer. Eller tenk om det er kaldt og mørkt. Når det først blir varmt da, blir det så utrolig godt og varmt!

Han synes det er veldig interessant å tenke over den bibelske beretningen, og hvilke historier som utspiller seg der. Videre ser han at man i Norge jobber med bibeltekstene og oversetter de til norsk. Ikke bare rent språklig, men også kunstnerisk. Det blir oversatt til vår verden og vår virkelighet.

– Søren så godt det er å se at vi tar dette inn i vår verden. Vi SKAL ta det inn i vår verden med vårt eget språk. Da får vi den spenningen mellom hvordan det var og hvordan vi bruker disse historiene.

Nye julesanger
Det viser seg å være nokså vrient å skrive seg inn i folks hjerter med en julesang. Der man kan nevne noen artister i verden som har klart det, så er det veldig mange flere som ikke har klart det. Valen-Sendstad vil nok en gang trekke inn lokale forhold for hvorvidt man kan regne en julesang som populær – også om den er ny.

– Skal vi holde oss i Norge, kommer vi ikke utenom En Stjerne Skinner I Natt. Dessuten vil jeg nevne Do They Know It’s Christmas fra utlandet. Skal vi ta med Prøysen fra 50-tallet? Den drar i hvert fall julen ned i det daglige, og da treffer du noe.

Men det er vanskelig å sette fingeren på stort mer, for kulturer spriker og det er så mange elementer. Det skal treffe rundt juletreet, kjøpesenteret, i alle mulige sammenhenger, skal man tro førsteamanuensisen.

– Hva med Nordnorsk Julesalme? Det er langt sør til Betlehem, synger man. Man synger ikke den så ofte, men når den stemmes i så går det kaldt nedover armene.




Annonse
Legg igjen en kommentar

Har du en mening om denne saken?

KRS247 ønsker en åpen og saklig debatt. Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men vi krever en respektfull og saklig tone og ber om at du holder deg til sak. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepteres ikke. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Du må bruke ditt egentlige navn, falske profiler vil bli utestengt. Før du publiserer - tenk gjennom at mange kan se hva du skriver.

kommentarer



Legg igjen en kommentar