«her oppe paa Vidden er Frihed og Gud, Der nede famler de andre.»
Henrik Ibsen, av alle, skrev dette. Du trenger ikke dra til fjells for å kjenne på den følelsen. Du finner den i byskauen. Vi kommer fra naturen og skal tilbake til naturen. Kanskje er det derfor vi har det så godt og finner så mye legedom og hvile i naturen.
Fra jeg var bitteliten tok faren oss med på søndagstur. Det er nesten litt forunderlig og sårt, men jeg husker forbausende lite av barndommen. Sårt fordi jeg har mindre barn i dag. Minstejenta er snart 8, og guttungen snart 10, men de er fortsatt der at jeg bestemmer om de skal være med på tur eller ikke.
Jeg husker søndagsturene med pappaen min, det var ikke alltid vi ville, men vi måtte.
Søndagsturene er faktisk det jeg husker aller best fra barndommen. Ja, de er nesten de eneste jeg husker, og jeg husker de godt og med stor glede.
Hvis jeg går i dybden av hva de har betydd forstår jeg fort at de har betydd utrolig mye for livet i voksen alder. Det handler om å finne roen, det handler om trygghet, om harmoni og om balanse. Det handler om identitet og om røtter. Det handler om å gå i sporene til de menneskene som har betydd aller mest for oss da vi var barn.
Nå som attpåtil eldre enn det faren min var da han tok oss med, forstår jeg hva alle disse turene som barn har betydd for meg. Jeg går i dag de samme turene med mine barn, selv om det er langt fra alltid de har lyst til å være med.
Søndager kan være kjipe, som de søndagene jeg ikke har barn. Jeg tror på hver eneste linje i Kris Kristoffersons «Sunday Mornin Comin Down», fordi jeg har vært der også, og kjent på ensomheten i søndager uten barn. Søndager er jo ofte familiedagen, hvis man har familie å tilbringe dagen med. Men selv søndagene uten barn vil jeg ha i fred og ro med stengte butikker. Jeg tror ikke ensomheten blir mindre på et kjøpesenter. Vi trenger en dag, utenom de andre dagene. Jeg tror faktisk den er helt livsnødvendig.
For meg virker det fullstendig forskrudd at søndagene skal være hverdager, for det er jo det som er realitetene hvis butikkene skal begynne å være åpne. Mange vil måtte gå på jobb, selv om de ikke vil. Det er alltid noen som vil, og da må resten følge etter. Det virker helt forskrudd at et nytt handlemønster skal torpedere søndagsturene, for det er det som vil skje. Hvis de først åpner vil det aldri kunne reverseres. En ny tid vil være begynt, men ikke noen god tid.
Vi vet allerede nå at barn sitter alt for mye inne. Trening på innendørssentre har erstattet turer i skogen. Nettbrett har for lengst erstattet cowboy og indianer og lek i naturen. Amerikanske sosiologer har undersøkt hvor mye av et vanlig døgn i en tolvårings liv som er forbeholdt prat med mamma eller pappa. Svaret er ikke i timer, men 3.5 minutter. I stedet bruker barna timevis på å stirre på skjermer og trykke på knotter. Det samme gjelder oss voksne. En dansk undersøkelse viser at bare 23 prosent av dagens barn mellom 5 og 12 år er ute daglig for å leke eller bruke naturen på andre måter. På 1970-tallet tilbrakte vi mer enn halvparten av tiden utendørs.
Man kan trygt si at tidene har forandret seg. Både barn og voksne trenger å gå tilbake til naturen. Vi trenger moralen fra 1970-årene, da søndagsturen var en like stor selvfølge som kjøttkakene var søndagsmiddag.
Skal vi da torpedere søndagene med å dra på kjøpesenter? Nei, sier jeg. Jeg vil ikke det. De fleste vil ikke det. Derfor var det godt å se at 800 personer gikk turen til Odderøya for å demonstrere mot søndagsåpent. Det var godt å se at disse folka tilhørte både fagforening, arbeiderbevegelsen, kristenfolket og miljøbevegelsen. Alle står samlet om dette, mot Høyre, mot Venstre og Fremskrittspartiet.
Jeg simpelthen nekter at misforstått frihet som disse partiene egentlig argumenterer med skal ødelegge mine barns fremtid når de tar fra oss søndagen. Mine søndagsturer blir ikke ødelagt, for de renner allerede i blodet og har trasket seg innover Jegersberg, Baneheia, Gråmannen og utallige andre steder rundt byen gjennom hele oppveksten, like bak faren min. Akkurat det stikker dypere enn noen søndagsåpne butikker.
I dag tar jeg gjerne med meg en diktsamling av skogsdikteren Hans Børli, noe godt i sekken og så drar jeg på tur, og søndags ettermiddag blir så god å sitte på etterpå. Uken som kommer blir så lett å fordøye etter søndagsturen.
Noen i regjeringskvartalet må ta til vettet. Det var vel Kjutta som sa at «nå må snart møndighedane gripe inn». Det verste er at det er myndighetene som har kommet med dette idiotiske forslaget. Tør jeg minne om salige høvding Erik Byes ord, som i dag pryder min facebookprofil:
«Politikere må en gang lære, både i Norge og andre steder, at de er ikke våre herrer… I demokratiene, skal de være klar over hver eneste dag de våkner og hver eneste kveld de går og legger seg , at de er våre tjenere, de er folkets herrer».
Tør jeg minne om at 70% av folket sier nei til søndagsåpne butikker.