Når vi nå forlater 2016 er det tid for å se seg tilbake og fremover. Mens vi suger det siste av hva dette året har å tilby kan vi konstatere at det etterlater seg både mye vondt og mye moro.
De fleste av oss husker lite og har allerede glemt hva som hendte dette året.
Vi går surr i årstall fordi de fleste av oss gjør de samme tingene hele tiden. Denne merkelige formen for å leve livet blir mer reell jo eldre vi blir. Derfor går tida fortere for hvert år. I min alder er det bare et tidsspørsmål før vi går til sengs hver kveld til nyttårsrakettene.
Vi sitter igjen med de store begivenhetene og de som får oss til å grine.
Tida går, men ingen av oss består. Bare tida går, den gamle sliteren med blodet på fingrene.
Vi mistet Merle Haggard, Muhammad Ali og Fidel Castro. Vi mistet David Bowie, Robert Vaughn og Per Lønning. Vi mistet Bud Spencer, Johan Cruyff og Willy Andresen. Vi mistet Prince, George Michael og Sossen Krohg.
Snart har vi glemt at de er borte, og tror de fortsatt lever. Vi vet det er sånn, men vi liker det ikke.
Vi mistet Leonard Cohen, men kan trøste oss til hans visdomsord.
Det er et hull i alt. Det er sånn lyset slipper inn.
Vi kan famle oss frem i mørket etter lys.
Vi fikk Brexit og Donald Trump, men konsekvensene vet vi først i det året som står fremfor oss. Hvis den nordiske alliansen tar med Storbritannia kan vi lage vår egen akse. Godhetens akse.
Da står vi sterkere hvis vi må klare oss uten buddisene Donald og Vladimir.
Det sies at livet er det som hender mens vi er opptatt med noe annet. Det ligger mye i det.
Ofte føler jeg på en uro på denne tida av året fordi året får et nytt tall og vi blir et år eldre i det nye tallet. De mest depressive av oss tenker på at vi er kommet nærmere det svarte hullet. Plankeskrud, som en kalte det. Optimistene ser bare verden som ligger foran.
Noen av oss ser mest det som ligger bak.
Vi lever i verdens rikeste land. Men vi er fattige. Vi har minst brutalitet og mest demokrati. Likevel har nyhetene hele året fortalt at vi får stadig flere fattige barn.
Fattigdom skaper krig, vold og misunnelse. Alle er enige om at økte forskjeller er farlig. Derfor må vi gjøre noe med det. Men Høyre og Venstre har allerede vedtatt å legge ned barnetrygden. Det finnes ingen bedre vei ut av fattigdom enn å øke barnetrygden, sa Kåre, han med håret. Gratis SFO og barnehager bidrar kanskje en liten stund, men fattige barnefamilier har større økonomiske utfordringer når barna er over SFO-alder. Da jeg nevnte dette for min finske halvdel var hun rask på pletten med et krystallklart nei til gratis barnehager.
Hun forteller at hun en gang arbeidet i en barnehage på et lite sted i Finland. Kommunen betalte barnehagen, for at flere skulle flytte dit.
Konsekvensene var at barna var i barnehagen fra morgen til kveld. Og siden finske barnehager også serverer varm mat slapp foreldrene å tenke på det.
Foreldrene glemte rett og slett at de hadde barn.
Statsministeren og vår neste statsminister Jonas snakker begge om at arbeidslinja redder oss fra fattigdom. Men blir du plutselig alene med barn, blir du brått fattig, fordi vi har gjort oss avhengig av to fulle inntekter.
Det kan være nok at den ene i forholdet sier, jeg vil ikke mer.
Og husk, halvparten av oss skiller oss.
Det kan ofte virke som norske politikere ikke klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Flere steder i landet vil bompengene dobles eller tredobles, fordi man vil ha ned biltrafikken i byene. Men det som skjer er at folk likevel må komme seg frem og tilbake dit de skal. Inkassoselskapene går gode tider i møte i 2017 ved å livnære seg på fattige barnefamilier.
Når man legger sammen alt dette konstaterer vi at for mange er det ikke så moro å bo i verdens rikeste land allikevel.
Man skal nemlig ikke være fattig i Norge.
Klima er et annet tilbakevendende tema. Det ble sagt at klimakrisen er en vedtatt sannhet, men den er ikke vedtatt for Carl I. Hagen.
Jeg hører snakk om at forskere føler sin rolle overflødig fordi deres forskning ikke lenger har samme appell i et samfunn der hver og en kan lage sine egne vedtatte sannheter. Donald Trump inntar snart verdens mektigste jobb med den klare konklusjonen at det finnes ikke menneskeskapte klimaendringer.
Nå er Trump omtrent den eneste statslederen som hevder dette, men han er ingen hvem som helst. Han får støtte også. Norske næringslivsledere ymter frempå at forskerne produserer klimakrise for å få penger til forskningen.
Altså, forskerne holder seg unna egen fattigdom ved å skape et problem.
Ser man det ser man det. Var det ikke det vi visste.
Snøen som dalte i fjor, men ikke i år, dalte ikke i år av mangel på snø.
Vi møter den samme utfordringen i skolen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og hvem det måtte være som tar over for han i slutten av det nye året, vil fortsatt snakke med utestemme om viktigheten av lekser. Det til tross for at Finland med verdens beste skole går motsatt vei.
Da Michael Moore dro til Finland for å finne ut av hvorfor finnene har verdens beste skole fikk han et overraskende svar.
Ingen lekser. Klatre i tærne hvis det er kjedelig i timene.
Vi kommer til å få flere Besserwissere i det nye året.
Donald Trump, Torbjørn Røe Isaksen og Carl I. Hagen får selskap.
I 2017 får vi med andre ord en annerledes klimadebatt enn vi har hatt tidligere. Vi får en annerledes debatt om hvordan vi løser fattigdomsproblemet.
Paven er en klok mann. Han uttalte seg nylig på denne måten om fattigdom:
«Kapitalismens løfte var at når glasset var fullt, skulle det renne over, og komme de fattige til gode. Men det som skjer i stedet, er at når glasset er fullt, blir det på magisk vis større, og det renner aldri noe over til de fattige.»
Hvis paven har rett og Trump får sagt sitt kommer vi ingen vei i 2017.
Alt blir som før. Vi gjentar oss selv.
Som nyttårstalene. Repetisjon.
Når alt kommer til alt skjer det lite forandringer i året som kommer. Det vil si, flere rockestjerner vil dø, for statistisk sett er mange av de musikalske heltene kommet i en alder da det er naturlig å dø.
Forfattere kommer ut med nye bøker, for de har ikke lidd artistenes nederlag ved at ingen kjøper bøker lenger.
I det nye året kommer tiggerne tilbake, gatemusikantene, Cirkus Arnardo og ferieplanene. Noen kommer til å gå fra hverandre og andre møtes.
Vi må heller ikke glemme at det er stortingsvalg i 2017. Skal vi ha mer selvsentrerte konservative eller ha mer sosialistisk ensretting.
Hvert år er det nye jubileer. I 2017 er det 500 år siden reformasjonen. 500 år siden Martin Luther slo opp sine 95 teser på døren til slottskirken i Wittenburg. Ikke historisk bevist kanskje, men like fullt en hendelse som forandret verden.
Finland feirer 100 år som selvstendig nasjon. Det kommer ikke til å skje uten fest og moro. Finnene har lært seg vodkaens festkunst, med eller uten Pekka og Toivonen.
Snusmumrikken har allerede rømt til skogs og fyrt opp bålet på hemmelig sted.
Vi kan jo spørre oss selv her i Norge om det i det hele tatt er noen vits å heve champagneglasset, tenne nyttårssigaren og drikke seg full på lørdag.
Du vet jo ikke hva det nye året bringer av glede og sorg.
Menneskelykke beror på kjærlighet og gjenkjærlighet og på alt det vakre du får for ingenting. Har du kjærlighet i ditt liv, har du alt. Den som elsker glemmer seg selv, i alle fall en times tid.
Vi som teller oppover 50-åra fortere enn Lucky Luke klarer å skyte må forberede oss på venteværelser, endrede spisevaner og et liv uten sex. Men vi har mye å være takknemlige for, som barn, kanskje barnebarn og for de som har unngått skilsmisse, nedbetalt huslån.
I 2017 er det 40 år siden Elvis forlot verden.
Jeg kommer til å sørge like lenge over Rick Parfitt som Kjell Elvis har levd på at Elvis er død.
Suksess gjentar seg. Det var Rick som forklarte meg det.
Vi kan være takknemlige for at vi ble med videre. Vi og gråspurven.
I 2017 er det blitt litt lettere å si offentlig at vi tror på Jesus, enn det var da jeg skrev nyttårstale for fem år siden.
Vi kan til og med si det uten å ta med alle de andre gudene.
Men i 2017 skal vi først og fremst tro på oss selv. Arbeidsledige over 50 må på sosialen etter 2 år på dagpenger.
Der er det andre regler. Du kan ikke ha oppsparte midler eller bil.
Men lærer vi oss nyordet Det grønne skiftet, da står vi sterkere.
Gresset er aldri grønnere på den andre sida.
I 2017 etablerer Kåre Willoch og Jimmy Carter et nytt Palestina. Det er ikke til å tro. Årskavalkadene svirrer allerede rundt i oppgangene. Therese Johaug går og går, men byråkratene og advokatene har bestemt at hun aldri kommer til døra.
Det er en skam, sier en ny serie på NRK3.
Ulven er på vei inn i byene.
Protestfestivalen fortsetter.
Godt Nytt År, småfolk!