KRS247.no

Han vil redde mannen

Jonas og Hadia vil redde den norske mannen. Ja da, det trengs. Mannen er jo ikke i stand til å redde seg selv, så da så. Hva er vel en mann uten en kvinne. Det er nemlig menn uten kvinner som sliter, men dette har visst ikke Jonas og Hadia forstått. Skilte menn dør årevis før sine gifte kjønnsbrødre. Helsa har stupt, han er sykemeldt og har meldt seg delvis ut av samfunnet.

Jeg har sett så mange av dem mens de er i live. Duknakkede, med spriten i en bærepose, eller på tur gjennom parken, svarte rundt øynene.

Derfor er det helt på sin plass at Jonas & co tenker på mannen. Men det Jonas ikke har forstått er at når dama kommer inn i bildet viskes mannen ut. Det akter ikke Hadia fortelle.

Balansegangen er nemlig komplisert.

For en eller annen gang stikker dama. Det skjer for omtrent halvparten av mennene som finner seg dame. Når dama stikker mister mannen livsmotet. Det skjer omtrent sånn:

-Jeg vil skilles.

Nei, er du gal, vi har det jo så bra. Tenk på ungene.

-Nei, det har gått dårlig lenge, du har bare ikke fulgt med i timen.

Jeg vil ikke skilles.

-Dessverre, jeg tar med ungene. Ha det!

Dermed sitter han der. Livet er slutt. Finito. The End.

Da er det vel ikke så rart at mannen er i krise.

Vi menn blir tøffelhelter. Vi har to valg. Enten hører vi på damene. Eller vi lar dem stikke.

Så sitter vi der. Når ho stikker har vi for lengst kuttet kontakten til de få kompisene vi hadde. Dermed er vi helt alene i verden.

Damene derimot, har det sabla nettverket.

Nå vet vi hva som skjer med de som blir forlatt eller alltid har levd alene, men hva med de som føyer seg? Vi vet alle hva som skjer om de smetter seg inn forbi. De tar over. De tar styringen. Ingen over. Ingen ved siden.

I dag har jeg vært sur som ei eddikkrukke. Dama vet at jeg har flyskrekk men like fullt har hun fått meg ut på flytur. Ikke bare en, men tre fly på en dag. Fullstendig galskap. Når selv sånne gjennomgode damer som dama mi styrer løpet sier det seg selv hva mannevonde damer kan finne på, om de bare får fatt i nøkkelen til det rette kontoret.

Noen er rett og slett betongdører, men med knallrøde lepper og skravling på inn og ut-pust så går det så det suser. De tar seg av alt. Visste du for eksempel at kvinner tar seg av nesten alt som har med døden å gjøre. De renser, pleier, steller, vasker og ordner opp. De har rett og slett betongnerver.

For en stund siden fant dama ut at vi skulle besøke familien i Finland. I påska. Ja, du hørte riktig. Midt i den tida når skiløypene legger seg som silketeppe over fjellene og sola varmer oss mer enn de deiligste damene klarer.

Påska er hellig for meg. Korsfestelsen, oppstandelsen jo da, men skiskoa står allerede under varmepumpa, kjeksen er handlet inn og kakaoen smaker allerede.

Jeg skal love deg det ble oppstandelse når påska sto for fall. Fly var out of the question.

Jeg forsøkte å fortelle henne pent og pyntelig at jeg alltid har vært tidlig ute med å fortelle damer i livet mitt at påska er hellig. Superhellig. Det er den deiligste tida på året.  I påska er det oppover- og nedover ski. Sånn har det vært i alle år. Ikke en gang en ny verdenskrig hadde fått rikket på det.

Bortsett fra dama. Knallharde forhandlinger måtte til og de endte med deling. Jeg vant altså den første kampen, fordi deling er ytterst sjelden når man forhandler med damer. Første del i Finland. Andre del på fjellet.

Så nå er jeg så pissredd at jeg blir utilregnelig og utilgjengelig for en stund. «Mot flyskrekk» står det på pilleboksen, jeg som alltid har stolt på vinens vidunderlige evner når jeg skal ut å fly.

Jeg feiget ut. Våget ikke møte opp pussa hos svigermor i den finske bibelbygda.

Nå er Jeg sur fordi dama er så irriterende rolig. Ho er fryktløs. Damer har det med det, de eier ikke frykt.

Jeg husker Kris Kristofferson fortalte meg en gang at kona Lisa hadde holdt han i live. Nå fyller han 80 men han mente han ikke hadde gener til å bli 70.

Tro meg, jeg har sett dem og vet han snakker sant. Takk Gud for Lisa.

Dama her derimot forsøker å ta livet av meg ved å putte meg opp i et fly. Jeg har gitt klar beskjed om at skal dama ha meg opp i fly skal ho pine meg være redd sammen med meg. Men nei da. Ho smiler bare. Jeg skal sitte der som en skvetten teiting å skjelve av skrekk. Mens hun, hun skal nyte utsikten.

Hvis dere hører om et fly som måtte nødlandet på grunn av en gærning om bord. Ikke spør en gang.

Derfor rant det over når Jonas og Hadia stakk hodet frem i tabloiden. Når har de folka der noensinne brydd seg om mannen? Jeg bare spør!

Først jagde de damene ut av huset med å fortelle at de skulle jobbe. Når de ikke orket mer av både mann og jobb overlot de ungene til mødrene når de stakk.

Stakkars mannen.

Nå hevder de mannen har større rusproblemer, er overrepresentert på kriminalstatistikken. Andelen sysselsatte menn i Norge har falt siden 80-tallet, og kvinner har dominert høyere utdanning i 30 år. Menn har også tre ganger høyere risiko for selvmord og 95 prosent av de innsatte i norske fengsler er menn. Bare halvparten av norske gutter fullfører videregående på normert tid.

Arbeiderpartiet vil nedsette mannsutvalg. Der vil jeg sitte. Da skal de få ei hjemmelekse.

Jeg skal dra inn Ole Paus. Ikke gjør som mora di sier.

Når har de to løftet en finger for menn etter samlivsbrudd? Det er ikke mine ord, men en som skrev på fjesboka etter å ha lest samme avis som meg.

Menn har faktisk tapt i det øyeblikket vi blir født. Vi har rett og slett feil kjønn. «This is a Man’s World,» men den er ingenting uten damer. James Brown skjønte det og fant ut han bare kunne leve livet til fulle. Damer bestemte jo resten likevel.

Mannens verden er utopi. Vi liker å tro at vi er noe. Vi setter titler bak navnet vårt. Direktør. Leder. Alt er bare et spill.  Livet er damenes aften. Hver kveld er damenes aften. De bestemmer hvor vi skal gå, når vi skal gå, hvem vi skal være sammen og hvordan vi skal te oss, kle oss.

En venn av meg sa en gang at hvis du går imot dama stikker hun og da mister du ungene. Ja, sånn er det, så når Jonas og Hadia ikke vet hvorfor det går så dårlig med mannen så har de fått svaret her og nå rett i fleisen av meg.

Det er bare å resignere. Innfinne seg med at sånn er det.

Til slutt ender vi på skraphaugen. Alt for tidlig, selvfølgelig.

Før det, skal jeg opp i et fly. På grunn av ei dame.

Dsjiiisseeessss!