KRS247.no

Henter værvarsel...

Fotballens problem

Fotballen lider under det samme som resten av samfunnet. Penger kan gruse gleden ved det meste, men motstridende nok står penger helt sentralt i det å ha det bra. Det er nemlig mangel på penger som skaper frustrasjon. Vi ender altså opp på temaet uansett hvordan vi vrir og vrenger på problemet.

Vi trenger ikke gå lenger enn til boka sørlendinger har lest mer i enn de fleste, for å forstå årsaken. Når Moses kom tilbake fra fjellet og så folket danse rundt gullkalven knuste han både kalven og lovtavlene. I dagens samfunn danser vi ikke lenger rundt gullkalven. Den er så synlig at vi legger knapt merke til den.

Penger styrer dessverre fotballen, som alt annet i samfunnet. Klubber med god råd styrer showet, vinner kampene og får enda bedre råd. Sirkelen er like uforanderlig som den er trist.

Vi ender opp med noen få klubber som drar fra de andre.

I går tapte Start igjen. Fakta er at vi ikke hadde en eneste målsjanse. Det er ikke så overraskende. I forrige uke forsvant toppscorer Mattias Willjamsson til erkerivalen Rosenborg. Før det forsvant Ernest Asante til Stabæk. Start ville ikke gi slipp på noen av dem, men dårlig økonomi tvinger ledelsen til dårlige valg.  Jeg vet ikke hva som er verst, at de ble solgt eller at de gikk til andre tippeligaklubber.

Ingen kan gi skylda til Start for salget av spissene. Når det er tomt, så er det tomt. Men fotballen, de som bestemmer hvordan fotballen skal fungere, hvordan klubbene skal spille, hvor mange lag som skal være i tippeligaen og hva slags regler som skal gjelde, de kunne gjort noe.

Fotballforbundet kan aldri forhindre klubber å kjøpe spillere, men de kan sette tak på hvor mange spillere utenfor landsdelen en klubb skal ha. Spørsmålet er om ikke fotballen som helhet ville vært tjent med det.

I huset vårt har min fotballsønn på 10 år sluttet å se Start spille fotball. Han orker ikke. I stedet tar han ballen med seg ut på løkka. Jeg henger fortsatt med, via TV-skjermen vel og merke, men jeg følger ikke med ned til OBOS-ligaen.

Det betyr ikke at jeg er medgangssupporter, men det betyr at når alt går mot spillets gang så er det ikke moro lenger. Uansett hvor bra Start skulle gjøre det er det sånn at spillerne forsvinner når de blir gode nok til å bli kjøpt opp av de rike klubbene. På den måten kan vi aldri få et topplag igjen, slik vi hadde for ti år siden og ikke minst i 1978 og 1980.

På den måten vil Rosenborg og et par andre klubber med «rike onkler» og store ressurser hele tiden dra fra de andre.

Vi ser det samme i ulikhetdebatten i samfunnet for øvrig. De rike blir rikere, mens de «fattige» blir hengende mer og mer etter. Om ikke det er nok, så er det dyrt å være fattig. Man straffes. Klarer man ikke betale regningene får man inkassosalær på toppen av det hele.

Fotball skal være moro og alvor. For de beste er det jobb og alvor, på den måten har fotballen forandret seg siden spillerne jobbet fulltid i andre jobber ved siden av fotballen.  Når noe blir alvor er det alltid penger med i spillet.

Jeg har fulgt med i debatten om barnefotball. Bjørn Helge Riise var banens beste for Ålesund mot Start. Hjemme i Ålesund trener han et lag med 11-åringer slik man i dag ikke skal trene så unge spillere. Han «topper» lagene og begrunner det med at «mikser vi lagene uten å ta hensyn til nivå, stagnerer de beste fordi de ikke får nok utfordringer».

Han har jo rett, men her møter vi et nytt dilemma. Jeg vil ikke ha økte forskjeller, men synes det er moro med gode fotballspillere. Hvis noen topper laget vinner de hver eneste kamp, som Rosenborg, Chelsea eller Real Madrid. Felles for disse klubbene er at de har penger. Mye penger. Da er det bedre at alle topper laget.

La barnefotballen få lov til å boltre seg, enten man velger å toppe lagene eller ikke. For noen fungerer det ene, for andre ikke. Det viktigste er at flest mulig trives med det de holder på med. Det som er helt sikkert er at man mister motivasjon av å tape hver eneste kamp.

Det gjelder både for barn og voksne.

Den verste synden NFF gjør i forhold til norsk fotball er å true med å inndra lisens eller ta fra poeng fra klubber som sliter økonomisk. Det gjør at klubbene må ta dårlige valg som gjør dem enda dårligere, tape enda flere kamper.

Nå som fotballen i Norge er i ferd med å få bukt med skyhøye lønninger er det surt at fotballforbundet fortsatt skal tenke penger.

Fotballens problem er at den bidrar til å ødelegge interessen for fotball. Slutt med begrensninger. La barna få spille fotball. La toppklubbene komme seg igjennom økonomiske nedturer uten å bli truet med bøter og straff. Sett begrensing på antall spillere utenfra.

Kort og godt: Slutt å tenk penger. Fotball er glede.