KRS247.no

Ensidig miljøtenkning skaper økt fattigdom

Det loves doblet pris for å passere bommen i fremtiden. Bymiljø-prosjektet har som formål å få ned biltrafikken inn til Kristiansand, men flere over på kollektive løsninger.

Bompenger er våpenet som brukes hele tiden, i mangel på bedre alternativer. Neste steg er bomring rundt Sørlandsparken, økt rushtidsavgift og sånn skrur de styrende skrustikka mer og mer til for oss som fremdeles puster og bor i eller rundt byen.

Og la oss for all del bli ferdig med diskusjonen om at bil er luksus. Vi er kommet lengre enn det.

For meg virker det hele primitivt og uvitende, på grensen til det arrogante. Det er over flere år kommet varsko om økt ulikhet i verdens rikeste land. Flere mennesker sliter og mistrives, flere barn kan ikke ta del i det andre barn tar del i og hvis dette utarter seg må vi være klar over faresignalene ved økt ulikhet, som er mer mistrivsel, kriminalitet, dårligere helse og tidligere død.

Thomas Pikettys bok om kapitalen i det 21. århundre har endret debatten om ulikhet i økonomiske og politiske kretser. 15 års forskning ligger bak bestselgeren «Kapitalen», som viser at små forskjeller er et historisk unntak. Vi er nå på vei tilbake til 1800-tallets enormt ulike fordeling av rikdom.

Også i det rike Norge er økende ulikhet i ferd med å bli ett av de største velferdsproblemene. Bare i Kristiansand er det nesten 900 fattige barn. På landsbasis nærmer vi oss 100.000. Organisasjonen Voksne og Barn har laget en rapport som slår fast alvoret. I dag kan man ha en normal inntekt og likevel tilhøre lavinntektsgruppene, fordi man mangler enda en inntekt i husholdningen. Ifølge EUs lavinntektsgrense er familien fattig dersom man har tre barn, mor er hjemmeværende og far tjener 600.000 eller mindre.

Det er ikke lett å diskutere fattigdom i det rikeste hjørnet av verden. Det norske folk vil fordele rikdommen jevnere, men hvorfor øker da stadig ulikheten? Den rikeste femdelen sitter på nesten 70 prosent av kapitalen i Norge. De rike blir stadig rikere, og den øvre middelklassen holder følge. Resten, som blir stadig flere, sakker stadig mer akterut. Protestfestivalen forsøkte å starte denne debatten under fjorårets festival. Det førte til at Sveinung Rotevatn og Venstre lovte å ta problemet inn i regjeringsforhandlingene. Hva ble resultatet? Foreløpig er det bare tomprat. Så lenge kommunene kan holde på med bompenger, kommunale avgifter og andre innkrevinger går det den gale veien uansett.

Bymiljø-prosjektet løser bare delvis sin oppgave ved å stramme til, men skaper en hel del nye problemer. Her må forskjellige fagfolk snakke sammen, vurdere felles løsninger i stedet for å tenke ensidig slik de gjør i dag.

Den stadig rikere middelklassen vil kunne kjøre like mye gjennom bommen som før, de vil til og med fortsatt kunne ha to biler utenfor eneboligen, for de blir stadig rikere. Det er de som faller fra som nok en gang må lide. Det er ingenting som tilsier at kun de som kjører Tesla eller Mercedes skal på jobb eller levere i barnehage på andre sida av bomringen.

Den rettferdigheten som det hele tiden argumenteres med ved å gi like avgifter for alle, blir ikke mye rettferdig når totalinntekten i husholdningen er halvert, kanskje på grunn av to dårlig betalte jobber, skilsmisse og eninnteksfamilier eller store utgifter. Om man er i fullt arbeid kan man likevel havne under fattigdomsgrensen i et samfunn basert på to inntekter. Når så avgiftene øker sier det seg selv at problemene blir større.

Når godt betalte politikere har fått bestemt seg legger de igjen mange lidende familier i grøftekanten, uten en gang å se den veien. Det er dessverre det triste oppi dette.

Når Protestfestivalen i år velger å sette hovedfokus på økt ulikhet i Norge er det fordi dette er i ferd med å bli rike Norges største samfunnsproblem i årene fremover.

Dessverre er det mange som sier at den økte ulikheten skyldes flere innvandrere. Det er bare delvis sant, og dessuten er også innvandrere en del av det norske samfunnet. Sånne kommentarer skyldes nok mer et forsøk på å parkere hele debatten.

Jeg er selv småbarnsfar som oppholder meg mye i miljøer med småbarn, med norskættede nordmenn. Min opplevelse er at mange sliter med å få det til å gå rundt, til tross for at de fleste av disse er i arbeid. Det å ha bil, foreta lengre ferier, kinobesøk osv. er noe de færreste har råd til å unne seg. Jeg opplever også det motsatte, svært mange som har god råd til alt dette.

Ofte blir denne formen for ulikhet bagatellisert og sammenlignet med fattige barn i Afrika. Det er en helt malplassert sammenligning slik jeg ser det. Nylig leste jeg en større sak i Dagens Næringsliv der det ble fremstilt hva indikatoren var på om du har bikket den rike middelklassen. Hvis du har hytte eller muligheter til å kjøpe hytte er du en del av den rike befolkningen.

Da bør du i så fall vite hva du uttaler deg om.

Problemet med økt ulikhet gjelder hele Norden, men det er lett å tenke seg at forskjellene kan bli større i verdens rikeste land. Det hjelper lite at de svakeste i Norge har det bedre enn i mange andre land, når tre fjerdedeler av befolkningen blir stadig rikere. Svenskene utvandrer i tusentall til Norge for å skaffe seg bedre lønnede jobber.

Dansk politiker og skribent Pelle Dragsted har i lengre tid vært opptatt av de økende klasseskillene i Danmark. I en kronikk skriver han at «den privilegerende middelklasse aner ikke, hvad de ledige udsættes for. Vi der har vores på det tørre, kender stort set intet til livet på kanten».

«Vi ser et kronisk gap mellom rik og fattig, som stadig øker. Dette er den største trusselen i verden i dag,» slo World Economic Forum (WEF) fast på et toppmøte i fjor, og rangerte dette til og med over klimautfordringen som trussel mot verdensøkonomien det neste tiåret. «Misnøye kan lede til at grunnmuren i våre samfunn går i oppløsning. Dette er noe som påvirker absolutt alle,» sa sjefsøkonom i WEF Jennifer Blanke.

Det siste er særs interessant i forbindelse med miljøgrepene som skal foretas i Kristiansand.

Tett igjen fattigdomshullet som flere og flere ramler igjennom i stedet for å kun tenke miljø og forurensning.

Alt henger sammen med alt, sa en klok mann en gang. Tenk på det når dere sitter og kalkulerer økte bompenger og hvor mange bommer som skal kapsle inn byen.