Alt går i bølgedaler, også bevegelser. Trender har i alle år vært et menneskelig fenomen, som nok skyldes at vi er flokkdyr, ikke helt forskjellige fra lemen, selv om vi ikke følger etter noen utfor stup.
Jeg og mange i min generasjon ble glad i naturen spesielt på grunn av en mann. I 2015 fyller Sverre M. Fjelstad 85 år. Han ble jaget ut av TV-studio på grunn av en dyreparkepisode, men at Ingrid Espelid Hovig «fjuska litt» var helt greit.
På mange måter er det helt nødvendig at vi får Friluftslivets år i 2015, for det trengs. I dagens digitale samfunn er vi ikke bare altfor stillesittende, men vi er så opptatt at vi ikke har tid til det som går sakte. Kanskje kan vi også la dette året bli en hyllest til den evige ildsjelen Sverre M., som ikke bare lærte oss alt om dyrene i skogen med sin behagelige røst og brede kunnskap, men han tok oss med ut i naturen. Det var Sverre som lærte meg den fascinerende historien om det sinte lemenet. Senere, på en av mine fjellvandringer havner vi midt i et lemenår.
Fra sitt tilholdssted ved Østmarka i Oslo har Sverre M. oversikten, men det er en skam at ikke NRK har gitt han samme heder og ære som til eksempel Erik Bye fikk i sin tid. Mitt ønske er at de henter frem noen av de gamle programmene han laget i dette året.
Friluftslivets år er en gyllen anledning. Hva vil Sverre si om tiden vi bruker på et treningssenter? Det er ikke godt å si, men det er bare å ta en telefon. Han er en elskverdig mann å snakke med i telefonen. Alt for mange trener innendørs og bruker ferien til å legge seg langflat på ei eller annen sandstrand 3-4 timers flyreise unna.
Bare i løpet av mine femti år har utviklingen vært enorm. For oss begynte det tidlig med cowboy og indianer i skogen, og det var helt naturlig. For når skolen var slutt måtte vi være utendørs når leksene var unnagjort. Vi klatret i trærne, spilte løkkefotball og levde livet utendørs.
Søndagene tilbrakte vi i skogen med faren vår. Han var ivrig friluftsmann.
I 1970 startet Sørlandsmarsjen, som ble begynnelsen på et fenomen som mer eller mindre skulle vare i femten år. Til å være en trend i tida er det lang tid, men turmarsjentusiastene fant stadig på nye grunner til at vi skulle samle på medaljer. Ja, for det var motivasjonen. Medaljene. I dag støver de ned i kjelleren.
Sørlandsmarsjen som var alle turmarsjers far her på Sørlandet hadde sitt toppår i 1978 med nesten 5000 vandrere. Jeg var en av dem, og jeg synes å minnes at det var varmt den dagen også.
Faren vår tok oss etter hvert med på mange turmarsjer. Jeg har fremdeles medaljene fra Sørlandsmarsjen, Julemarsjen, Mandalsmarsjen, Falconbridge marsjen, Søgne marsjen, Imås marsjen, Unicef Marsjen, Skjernøy marsjen, Flekkerøy marsjen, Vennesla marsjen og flere med. På 70-tallet var vi aktive. Jeg har mine første turmarsjmedaljer fra 1976 og min siste fra 1985. Etter det var det definitivt slutt. Trenden holdt lenge, men da var det over.
På 90-tallet kom en ny trend. Fjellvandring fra hytte til hytte var ingen ny oppdagelse, den er uendelig gammel og fra før bilens tid en helt nødvendig måte å komme seg frem på. Når man gikk over fjellet slapp man mange omveier. Mange kjente personer har skrevet om sine naturopplevelser i fjellheimen. Henrik Ibsen sa på en av sine turer:
«Her oppe på fjellet er frihet og Gud. Der nede famler de andre».
Til tross for oppveksten med en far som elsket friluftslivet, tok han oss aldri med på fjellvandringer. Han vokste opp blant de største og vakreste fjellandskap i Loppa i Finnmark, men det var som han aldri oppdaget at det fantes store fjell også på Sørlandet. Dermed besteg han småtoppene rundt Kristiansand i stedet. Men kanskje var det tidsånden og det faktum at det var tungvint å komme seg frem til fjellet uten bil. Man skulle jo tro han, som Ibsen, kom nærmere sin Gud jo høyere til fjells.
På 90-tallet vandret vi fra hytte til hytte. Men da var det med venner og kjærester. Den første turen til Gaukhei i 1990 og den foreløpig siste ti år senere på en 5-dagers fjellvandring på Hardangervidda med Haukeliseter som utgangspunkt. Begynnelsen på to tiår, med kjærester i hver sin tidsepoke og den frie og vakre naturen over fjellet som arena.
Hvis vi legger til 70-tallets campinggleder skulle det meste være sagt, men hvor er man i dag? Mine små barn tilbringer alt for mye tid innendørs foran internett, Playstation og nettbrett. Ingenting tyder på at utviklingen vil stanse opp. I fjor arrangerte Protestfestivalen debatt om temaet. Trening på innendørs treningssentre har erstattet turer i skogen. Dataspill har erstattet cowboy og indianere og lek i naturen. I fjor kom det frem at ungdom ikke fisker lenger. Konsekvensen er at fjellvann får overflod av fisk som må tas med garn. Amerikanske sosiologer har undersøkt hvor mye av et vanlig døgn i en tolvårings liv som er forbeholdt prat med mamma eller pappa. Svaret er langt fra timer, men 3.5 minutter. Derimot bruker de mange av døgnets timer til å stirre på skjermer og trykke på knotter. De er innendørs 90 prosent av tida. En dansk undersøkelse viser at bare 23 prosent av dagens barn mellom 5 og 12 år er ute daglig for å leke eller bruke naturen på andre måter.
«Vi husker å lufte hunden, men glemmer at barna våre har noen av de samme grunnleggende behovene,» sier Ole Laursen til Jyllandsposten. Han leder arbeid for barn, skoler og familier hos Danmarks Naturfredningsforening.
Vi trenger Friluftslivets år. Målet er å få folk oftere ut på tur. Startskuddet for nasjonal satsning er allerede 13. januar. På åpningsdagen blir alle ordførere oppmuntret til å sove ute under åpen himmel natt til åpningsdagen. Det kan bli kaldt, men det blir spennende å se om byens ordfører Arvid Grundekjøn takker ja til invitasjonen fra prosjektlederen.
Det er ikke første gang Friluftslivets år har blitt arrangert. 1993 og 2005 sto også i friluftslivets tegn.
For å bli glad i naturen er det enkle grep som skal til. Les et av diktene til Hans Børli. Gå søndagstur. Ta barna med på aktiviteter i regi av DNT eller rett og slett som i gamle dager, tur i skogen med primus og spikkekniv. Helsemyndigheten anbefaler 30 minutter mosjon hver dag. Det er en utmerket begynnelse.
Et av fjorårets nyord var sakte-TV, det å få ting til å gå litt saktere kan naturen bidra til. Vi har ingen Sverre M. Fjelstad til å lære oss om alt vi kan oppleve i naturen i dag, men vi kan lage et nyttårsforsett for oss selv og våre barn.
Hvis vi begynner å tenke litt saktere, bevege oss litt fortere og være litt mer utendørs vil vi kanskje føle oss bedre den tida vi er innendørs.