«Ina Maria» er gift. Hver dag får hun besøk av nye elskere i leiligheten hun disponerer. Tre av elskerne går til samme terapeut som henne og det går ikke akkurat på skinner. I den scenen som pressen fikk se på fredag, har sidespranget blitt oppdaget og «Steffen», «Lars Emil» og «Johannes» må løse en floke som gjør at de kan fortsette som før.
– Stykket handler i det ytre om utroskap. På et mer underliggende plan, så er det et påskudd for å portrettere en del typer vi ser i dag i vår tidsånd, med narsissime og selvopptatthet og luksusproblemer. Men jeg har jo tenkt litt på hvor jeg skulle sette opp dette stykket hen, og jeg som trønder har merket meg at de sørlendingene jeg har møtt er litt konservative enn resten av oss. Så det å prate litt åpent om utroskap er kanskje ikke en så veldig dum tematikk, sier regissør Jo Strømgren til KRS247 om «Sidespringerne» som har urpremiere på fredag.
Hans inntrykk er at jo mer religiøst mettet et samfunn er desto mer tror man at man er bedre enn andre sånn moralsk sett. Og i og med at Strømgren har satt opp over 100 produksjoner i 60 land, så mener han at det er liten forskjell på hvor utbredt utroskap er rundt om i verden.
– Det er bare at man kanskje snakker litt mindre om det. Og at gardinene er ekstra godt trukket for kanskje her i Kristiansand. Jeg tror at det er like mye utroskap her som i Trondheim, ler regissøren som også hadde en litt utradisjonell måte å hente inn inspirasjon til karakterene i «Sidespringerne».
– Vi trodde jo bare at vi skulle ha en middag, så vi gikk kanskje på en smell der, forteller Steffen Mulder.
– Jeg har jo jobbet med Jo før og vet at han er notorisk til å se på deg når du ikke vet det, og til å lese ting du ikke er klar over. Så han er ganske god på å ta en veldig liten bit av deg og gjøre det til en veldig stor ting, så man blir møtt med de mørke sidene i seg selv på en måte, slik som han tolker deg, sier Ingri Enger Damon.
– Det er jo veldig mange som skriver dramatikk bare fra sitt eget hode, så må skuespillerne passe inn i det, men jeg tenker at jeg må nesten se hvem jeg skal skrive for, ikke for at jeg skal kjenne dem så godt, men må bruke intuisjonen og da ikke nødvendigvis på hvem de er innerst inne som person. Men hva slags snakketøy dem har og litt sånn intuitivt på hvem de er. Men det er helt annerledes i forhold til å lage teater basert på personlige erfaringer av de som er med og det er det overhodet ikke. Jeg må bare si at alt er fiksjon her, understreker Jo Strømgren.
Hør mer fra regissøren her
Hør mer fra skuespillerne her