Annonse

Teateranmeldelse: Plutselig normal


Foto: www.kilden.com

Vi møter Thomas. Han er pervers. Stykket starter voldsomt, for å si det som det er, med en voldsom ereksjon foran fjernsynet. Dermed er moroa i gang for damene i salen, som hyler.  Han kikker opp flau og oppdager at noen ser på.

Vi befinner oss i movieboxens tid, i videofilmenes tid. Kort sagt det vederstyggelige 80-tallet, som her får en helt ny dimensjon. Thomas er alene på scenen og fremtrer i en mikstur av teater og stand up helt alene på scenen i 1 time og 15 minutter. Imponerende.

La oss like godt si det med en gang. Alt begynner der foran fjernsynet og movieboxen med 96 videofilmer med hardporno han har funnet i skapet etter faren sin. Han som trodde fedre sovnet foran Barne-TV, men så feil kan man altså ta. Derfra handler alt om unge gutter og voksne menns skitne fantasier, ja fra han knapt er fylt 11 og frem til den voksne mannen som selv er blitt pappa.

Vi dras inn i en verden med pornostjerner, men også vaginaer, bryster og utløsninger, alt sammen drevet frem av et begjær som eskalerer til stadig nye høyder. Her er grensene utenfor rekkevidde. Du kan fort gå deg vill i fantasi og virkelighet. Var det virkelig sånn vi fantaserte fra vi knapt var tenåringer? Kanskje det, det er ikke så viktig.

Det hele blir fort litt høystemt hver gang han åpner skapet til filmene når gregoriansk munkesang syder ut av skapet. Det er to parallelle tidslinjer her, med 80-tallet som skrider fremover med musikken, filmene, menneskene og fantasiene til den voksende gutten som etter hvert flytter seg fra fantasi til virkelighet med virkelige kvinner han ligger med. Kyrie Eleison toner ut av høyttalerne. Damene ler, mennene ser ned i gulvet. Filmene, de 96, er gamle 80-talls klassikere med en seksuell vri, som «In Diana Jones». Snart løper han rundt i stua si for å ta igjen den deilige dama han bare ser bakfra fordi han vil se henne forfra, til han forstår at hun løper like fort som han. Han våkner når han stanser opp for å vente på henne.

«Plutselig pervo» er et opphissende skrik inn i 80-åra fra en gutt i puberteten som aldri ser ut til å bli voksen. Det er kanskje ikke så rart når han har det fra faren sin. Perfekte pappaer som pappaen til Julius, Edvard Moseid, Jarl Goli fra Portveien og Bill Cosby er det han skimter der fremme. Og faren hans, ja for han er også den perfekte som tok han med på fotballtreninger og ut for å spise.  Eplet faller bare ikke så langt fra stammen og gutter er gutter. Snart er han ferdig med ronkeskjortene og i gang med ho som het Haugen og bare ble kalt gratishaugen. Derfra går det bare en vei, til det bråstopper hos belgiske Dina og til sist hos Maria fra Gøteborg, som han forelsker seg hodestups i.

For ikke å røpe slutten stopper vi der. Hvis vi skal ende opp i en slags konklusjon ser jeg «Plutselig pervo» som en slags mannlig utgave av «Fifty shades of Grey» –  ut å ha sett. Ikke helt det samme selvsagt, men sånn sett nesten for tilfeldig at premieren er dagen før. Jeg ble litt flau på vegne av mannens primitivitet og skitne fantasier. Er det virkelig sånn vi er? Ja, vi er visst det sies det. Jeg tror vi kan si at det ender i en smule moralsk sødme, som gjør at også de som ikke går på sånt kan ta sjansen. Plutselig er han ikke pervers lenger.

Jostein Kirkeby-Garstad har både oversatt og bearbeidet originalteksten av Andrew Goffman. Thomas Jørstad Pettersen gjør en formidabel innsats. Hvis du tåler litt «dirty talk» er det verdt et besøk. Tror dama vil ha det gøyere her enn på den filmen.




Annonse
Legg igjen en kommentar

Har du en mening om denne saken?

KRS247 ønsker en åpen og saklig debatt. Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men vi krever en respektfull og saklig tone og ber om at du holder deg til sak. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepteres ikke. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Du må bruke ditt egentlige navn, falske profiler vil bli utestengt. Før du publiserer - tenk gjennom at mange kan se hva du skriver.

kommentarer



Legg igjen en kommentar