KRS247.no

Henter værvarsel...

– Jeg er ingen juleperson

Erlend Ropstad var ikke spesielt julete av seg. I hvert fall ikke før han ble far. Etter det var litt julestemning ikke til å komme unna, men han blir nok aldri en juleperson som forbereder seg godt til høytiden.

– Jeg er på ingen måte forberedt. Hvert år blir jeg like overrasket. Det er ikke helt Statoil på lille julaften, selv om spylevæske er en fin gave til kona. Det har vi etablert i vår familie, spøker Ropstad.

Den plateaktuelle musikeren snakker gjerne om musikk og livet, men han må tenke når man spør ham om julestemning. Han har kanskje aldri vært et julemenneske, men som far må man jo ta litt ansvar. Man kommer ikke utenom det å lage stemning, følge ønskelister, kalendere og alt annet som hører med. Han har, kanskje noe motvillig blitt revet med. Til en viss grad, i hvert fall. Barna har jo gjort sitt for at desember blir mer rødt og grønt, men også kona er flink på dette med jul.

– Da er det veldig greit at jeg kan delegere det ansvaret til henne, også kan jeg bære grana på lille julaften, forteller Ropstad.

Logistikk
Han får spørsmålet om hva jula betyr for ham. Han vet han kommer til å høres kjip ut når han svarer.

– Logistikk.

Han må le av hvor kjip han høres ut, før han utdyper. Hans kone har familie som bor i Skåne. Med fire barn, billetter, baby på flyplassen, babybjørn i vogna og hvilken barnevogn skal man ta med seg, blir det mange ting å tenke på.

– Skal vogna sendes som spesialbaggasje eller skal vi ha med en vogn inn på flyet som vi kan brette sammen og ut ved gaten. De avgjørelsene der har preget jula veldig. Men når det er sagt, så skal vi ”kick back and relax in the crib” i år. Det blir herlig, forteller han med latter i stemmen.

Ingen julefred å få?
Selv med jul uten flyplasslogistikk, blir det nok oppstandelse i heimen. Familien har bestemt seg for å få seg en valp i hus. Erlend er forberedt på nattevakt med en hund som må ut og gjøre sitt fornødende i tide og utide. Hvis bikkja først maser, er det ikke snakk om at den bare skal stå der og snuse på ting. Den har vær så god å bruke tiden godt.

– Det finns vel regler for sånt? Når den først er ute må den vel legge igjen et visittkort? Det må gå an å gjøre en avtale med valpen der. Nei, det blir spennende. Jeg trengte noen nye utfordringer i livet, så vi får valp rett før jul. Takk for meg!

– Da er strabasene fiksa for i år?

– Ja. Da får ikke barna flere julegaver. Hold kjeft, nå har dere fått en valp.

Ropstad ler veldig godt av den situasjonen han og familien har satt seg selv i. Likevel tror han det kommer til å gå fint. Han er ikke firkanta i desember. Den Spellemannsnominerte musikeren har ikke så mange kjepphester ved jula, men én ting skal være på stell.

– Jeg liker veldig godt å finne juletre. Det er himla trivelig! Jeg blir muggen hvis det blir krangling når vi er på juletrejakt. Da blir jeg sur fordi idyllen jeg legger opp til brister. Det skal ikke være uenighet. Det skal være lykke, harmoni og glede.

Juletreselgeren som visste råd
Ropstad forteller om fjorårets juletrejakt ved Hasle Torg. Det var veldig dårlig stemning på vei bort, med ei jente på ni og en gutt på tolv. Som far så Erlend seg nødt til å true barna med å ta dem over hver sin skulder og ta dem hjem om de ikke skjerpet seg. Lite visste han at mannen som solgte juletrær visste nøyaktig hva han skulle gjøre i en slik situasjon.

– Han juletrefyren var så proff. Han var skikkelig julenisse og virkelig i den rette stemninga. Han satte meg på sidelinjen, tok over barna og dro de med på en liten juletrereise blant alle sine trær som om de gikk i skogen. Han var så fantastisk flink, og ungene fikk så julestemning. Jeg ble stående og tenke at jeg skulle bare trekke meg litt unna mens han egentlig reddet hele jula.

Han stanser opp i noen sekunder og tenker.

– Tenk at jeg hadde en så vakker julehistorie i meg!