Nummer åtte i konsertserien «Fresh Sounds» ble denne uken avholdt på Vaktbua på Odderøya. Frijazz-trioen «Hästi» og tromme/danse-duoen «Synkron Utakt» markerte med dette sommeravslutningen for serien her til lands.
Fresh Sounds, som har blitt omtalt som et «nomadisk konsertkonsept» er initiert av Ole Mofjell, som også spiller trommer i Hästi.
– Hvordan vil du beskrive uttrykket deres?
– Vi er en trio som tar utgangspunkt i frijazz, som også blander inn elementer av samtidskomposisjonsmusikk. Vi søker å finne vårt eget uttrykk innenfor dette musikalske landskapet, sier Mofjell, og nevner Anthony Braxton og Frank Wright som inspirasjonskilder.
– Noen vil kanskje karakterisere sjangeren deres som litt sær? Hvor kommer interessen for denne type musikk fra?
– Jeg tror det handler om at man søker forskjellige måter å uttrykke seg på. Jo mer vi spiller, jo mer oppdager vi nye uttrykksformer. Det er på en måte en «evig søken», smiler Mofjell.
– Hva er planene deres fremover?
– Vi skal spille litt rundt omkring på forskjellige festivaler, blant annet i København. Det blir nok en liten stund til neste gang vi spiller i Kristiansand, sier Mofjell.
«Sykron Utakt»
«Synkron Utakt» utforsker spenningsfeltet mellom kunstformene dans og musikk, og uttrykker seg gjennom en kombinasjon av dans og et akustisk trommesett som manipuleres på forskjellig vis, blant annet ved hjelp av elektroniske duppeditter.
– Vi opptrer som en enhet, men vi er jo også individer oppi det hele, sier Laurence Mériaux fra Synkron Utakt.
– For meg handler det om å være på jakt etter den ene lille lyden som kan overraske meg, og som får meg til å gjøre noe hverken jeg eller den andre forventer. Vi utforsker grenser, og må være lydhøre for hverandre, fortsetter Mériaux, som for tiden holder på med en mastergrad i dansevitenskap ved UiO.
Mériaux utdyper senere over e-post:
Hvordan vil du beskrive uttrykksformen deres?
– Det kan være vanskelig å sette oss i en bås, men vi har våre referanser. Mens Nils Martin utforsker minimalisme, er jeg i utgangspunktet inspirert av amerikansk postmoderne dans, et vidt konsept som rommer «pedestrian», altså daglidagse bevegelser som f. eks. å gå, stå, sitte.
Hvor ligger interessen for dere i å holde på med denne kunstformen? Hvor kommer denne interessen fra? Er det noe «mål» med konseptet?
– Det kan være så enkelt som at begge trives med improvisasjon. Det er noe som kom frem tidlig da vi begynte å snakke om samarbeid. Vi balanserer mellom å ha en fellesramme i bakhodet og det som skjer underveis, i øyeblikket.
Hvor henter dere inspirasjon?
– Nils Martin har nevnt La Monte Young og Steve Reich, mens jeg vil nevne Lucinda Childs, som samarbeidet en del med Steve Reich. Jeg tror ellers at vi får mye inspirasjon av lydene som transformeres gjennom Nils Martins lydoppsett, men også av den tause dialogen som foregår mellom oss underveis.
Hva er planene deres fremover?
– Å opptre mer og bli stadig bedre i det vi gjør! Vi har planer om et par opptredener på Østlandet i løpet av det neste halvåret. Så sender vi kanskje tilbud til Den Kulturelle Skolesekken!