PORTRETT: Artistparet legger bak seg et begivenhetsrikt år, med høydepunkter som Sound of Music i Kilden, juleturné og forlovelse. Når juleroen senker seg over landet drar Maria og Torstein til varmere strøk for å lade batteriene.
Maria Arredondo og Torstein Sødal er tilbake på Sørlandet og klare for juleturneen «Jul i sør». De to – som traff hverandre under en innspilling av juleplate sammen med Kristiansand Symfoniorkester – fant lykken etter flere år som kolleger. Sammen med Kim André Rysstad ga de ut platen «Jul i sør» og holdt noen få julekonserter på Sørlandet.
– Så har det bare ballet på seg, men Maria og jeg er de to som har vært med hele tiden, sier Torstein.
Maria Arredondo har også gitt ut juleplate, Marias Jul, og hun lot seg lett overtale til å bli med på juleturneen sammen med Torstein og Kim André.
– Jeg hadde reist rundt med Oslo Gospel Choir noen år tidligere og gjort veldig mange konserter. Men dette prosjektet hadde færre konserter, så for meg ble det en myk start i forhold til tidligere turnéer, forteller Maria.
Løfter fram lokale kor
Begge er enige om at det å reise på turnè i førjulstida er noe helt spesielt. På hvert sted er det et nytt kor som er med under konserten, uten at de opplever det som en utfordring.
– Korene har i forkant fått rammeverket av oss, med musikk og noter. Så kommer vi inn og ”fargelegger” det hele, og det blir veldig fint, sier Maria.
– For oss er det bare å sette brikkene på plass sånn som korene har fått beskjed om at de skal ligge. Men alle er spente når konserten begynner, og det er med på å gjøre oss skjerpet, mener Sødal.
Må bort
Torstein har flere ganger reist utenlands etter jul, blant annet på sykkelturer til Cuba eller Øst-Europa. Det gjør han for å tømme hodet og slippe alle tanker som svirrer resten av året.
– De dagene har jeg bare en oppgave, og det er å sykle fra A til B. Og det synes jeg er deilig.
Kunne du gjort det Maria?
– Jeg trenger ikke akkurat den sykkelturen. Jeg klarer meg fint med en strand der jeg kan ligge og slappe av. Så vi skal jo til Thailand i romjulen. Kanskje Torstein kan sykle så kan jeg sitte bakpå og han sykle meg fra strand til strand?
De to har også klart å kombinere ferie med konserter. I fjor dro de til Singapore og Malaysia for å holde konserter for Sjømannskirkene der.
Travelt år
De legger bak seg et travelt år med musikal i et fullsatt Kilden, TV-programmer og ikke minst forlovelse. De to er enige om at de er privilegerte.
– Vi er så heldige at vi får jobbe med det vi elsker mest av alt. Jeg føler meg så privilegert at jeg kan stå opp hver dag for å jobbe musikk. Og så er det veldig koselig at jeg kan gjøre det med Torstein, sier Maria.
Planleggingen av neste år er allerede godt i gang, de skal ut på turnè med konsertversjonen av musikalen «Sound of Music», prosjektet som solgte 6000 billetter i Kilden tidligere i år.
– Vi må klype seg litt i armen når vi får slike salgstall, mener Torstein.
– Men hvorfor gikk sørlendingene mann av huse for å se denne forestillingen?
– Hadde vi hatt et klart svar, så hadde vi bare gjentatt det. Så det er ikke så lett å svare på sier Maria, som mener Sound of Music er veldig spesiell for svært mange.
– Musikalen treffer publikum på en spesiell måte, og mange har en historie rundt. I tillegg er den spekket med flotte sanger.
Fikk idéen på sykkeltur
Det var under en sykkeltur Torstein startet tankeprosessen om å få til en lokal oppsetning av den amerikanske musikalen.
– Idéen kom da jeg satt på sykkelsetet på Cuba i 2012. Da sendte jeg en tekstmelding til Maria, der jeg skrev ”du er klar over at du skal stå på scenen i Kilden med en konsertversjon Sound of Music?”. Og da fikk jeg svaret, ”ja ja, selvfølgelig”.
– Jeg trodde jo han tullet. Men så skjønte jeg at det var alvor, og da måtte jeg gå noen runder med seg selv, supplerer Maria.
Maria spilte 120 forestillinger med Sound of Music i 2008, og hadde bare gode minner fra den tiden.
– Jeg elsket historien og rollen som Maria jeg fikk spille da, og jeg ville ikke tukle for mye med den.
– Men blir du ikke lei?
– Nei, jeg gråt og gråt da vi kom til den siste av 120 forestillinger. For ingen av dem var like. Jeg jobbet den gangen sammen med Bjørn Skagestad, som også skal være med på turneen vår neste år, og han la inn en del tvister som gjorde at jeg måtte være på hugget hver dag.
For Torstein var det viktig at oppsetningen ble gjort på originalspråket.
– Filmen kom i 1965 og var for mange den første store kinoopplevelsen. Det er de sangene folk husker. Så når tar den ut på veien neste år, er det jo 50-års jubileum også. Jeg tror det derfor var viktig, og riktig, å gjøre den på engelsk.
En vanlig ordtak er at man skal skille jobb og privatliv. Men Maria og Torstein er forlovet og jobber sammen, hvordan klarer de det?
– Vi klarer oss egentlig veldig fint. Vi snakker noen ganger om at vi ser hverandre mye, men vi inspirerer hverandre og har en fin dialog om det musikalske.
Men selv om Torstein kaller seg produsenten i forholdet, er det ikke noen tvil om hvem som bestemmer.
– Når Maria sier hvor skapet skal stå, så står det der. Og det står fjellstøtt, sier Torstein.
Juletradisjoner
Når man skal feire første jul sammen, må de fleste par komme til enighet om hva slags tradisjoner som skal følges. Når skal treet pyntes og hva skal man spise?
– Vi skal jo feire sammen med våre familier annethvert år, så da spiser vi det som blir servert der vi er, sier Maria.
De to har særdeles ulike mattradisjoner. Torstein er vant til svinestek, mens Maria spiste Pizza Grandiosa eller joikakaker på julaften.
– Jeg var veldig sær i kosten da jeg var yngre, det har kommet seg nå, men da mamma og pappa hadde pinnekjøtt eller kalkun, spiste jeg grandis eller jokiakaker.
Torstein fikk servert svinestek med rosenkål.
– Åh ja, rosenkålen var høydepunktet, for vi fikk det så sjelden ellers. Nå er jo rosenkål mer vanlig. Men i fjor hadde ikke mamma rosenkål og da ble det liksom ikke skikkelig jul. Det var like før jeg gikk løs på Grandiosaen, utbryter han.
Mens vi venter
Adventstiden er Marias favorittid. Å vente, uten at hun kanskje ikke helt vet hva hun venter på, setter hun stor pris på.
– Jeg har min kristne tro som ligger i bunn, så det er det viktigste for meg i jula. Selv om vi er i kirken i hele førjulstiden, så er det tradisjon for meg å gå i kirka også på julaften sier Maria.
Også Torstein har faste rutiner i julen.
– Det er én tradisjon som jeg vil videreføre fra mine foreldre. Før jul samles alle barnebarna hos mine foreldre og pynter pepperkakehus. Så møtes de igjen i romjulen, og da skal dette knuses i småbiter og spises. Det blir det kjempestemning av slikt, sier en entusiastisk Torstein.
Om kakemenn og julebrus
Utenom det er han veldig glad i kakemenn.
– Jeg har blitt terget i mange år fordi jeg er så glad i kakemenn. Jeg kan spise det mens jeg seiler langs kysten på sommeren.
Men tro ikke at det er hvilke som helst kakemenn som kan serveres.
– Konsistensen er veldig viktig. Det skal være en knekkgaranti i kakemennene. Og det må være nok hjortetakksalt sier Torstein.
– Det er jo helt feil, avbryter Maria. Det er pølser det skal være lydgaranti på. Ikke kakemenn, de skal være myke.
– Nei nå er du helt på jordet, Maria.
Så var de ikke alt de var enig om likevel altså.
Hva med julebrusen da?
– Den skal være brun, som CB sin, sier Maria.
– Nei den skal være rød, utbryter Torstein. Dette må vi ta noen runder på.
Dermed kan man konkludere at skal man invitere de to på besøk så kan du servere forskjellige typer julebrus, myke og harde kakemenn, svinestek med rosenkål og pizza Grandiosa.
– Dette er ting som kommer til å stå på raideren vår fremover, avslutter de to muntert.