Etter å ha sett den første filmen raste jeg gjennom disse bøkene som en nyttårsrakett. Og jeg storkoste meg hele veien. Ulempen med dette er at jeg stort sett vet hva som skjer videre i historien når de siste filmene nå er på vei. Dog må jeg innrømme at jeg ikke husker alt, så gleden over at bøkene får liv på det store lerretet er fortsatt stor.
I slutten av forrige film, Catching Fire, ble Katniss (Jennifer Lawrence) og noen flere reddet ut av spillarenaen og flydd i huy og hast til det visstnok sønderknuste District 13. Her er det langt ifra så ødelagt og forlatt som Capitol ønsker å innbille innbyggerne i Panem, og en sterk motstandsbevegelse, under ledelse av President Coin (Julianne Moore) og hennes høyre hånd Pluthark (Philip Seymore Hoffmann) gjør seg klar til den endelige kampen mot myndighetene i Capitol. De ønsker nå få med seg Katniss som frontfigur for motstandsbevegelsen, og ønsker at the Mockingjay skal få de ulike distriktene til å endelig gå sammen i kampen mot President Snow (Donald Sutherland) og sammen velte tyranniet som holder innbyggerne i Panem nede. For Katniss er det dog en ting som er viktigere enn alt, og det er at Peeta (Josh Hutcherson) blir reddet etter at Capitol tok ham til fange og bruker ham som en marionett for å roe ned gemyttene ute i landet.
Mockingjay part 1 er nok en vanskelig film å komme inn i dersom du ikke har sett de foregående to kapitlene i the Hunger Games. Det gis lite rom for å forklare hva som er skjedd før, og du blir kastet hodestups inn i handlingen. Og de bruker ganske bred pensel for å male hvordan myndighetene har ødelagt verden, og viser i detalj hvordan de tok en brutal hevn etter at Katniss lurte alle og igjen triumferte over spillmesterne. Skuespillermessig er nivået like høyt som i de foregående filmene, og jeg har lite å utsette på det. Jennifer Lawrence BLE Katniss Everdeen i den første filmen, og har bevist det siden. Et gledelig gjensyn er det også med Philip Seymore Hoffman som dessverre døde tidligere i år, som her gjør nok en mesterlig rolle. Heldigvis var alt ferdig spilt inn før han døde, så de slapp å erstatte karakteren hans med en annen.
Ellers må jeg jo si at filmen bærer preg av å være en bok delt i to. Den er veldig tydelig en transportetappe før det siste store oppgjøret som kommer i neste film, og det er litt synd. Den blir noe langdryg her og der, og det er tydelig at regissør Francis Lawrence gjør sitt ypperste for å lage en god cliffhanger før den siste filmen. Og han klarer det nesten. Men jeg tror filmen, og filmserien, kunne fått en like god avslutning om dette hadde vært den siste filmen. De måtte bare ha kuttet bort litt mer av de langdryge scenene, og utvidet filmen med en halvtime eller tre kvarter, så ville det blitt en heidundrende finale på the Hunger Games-serien. Men Hollywood har fått en forsmak på å melke kua så lenge som mulig, og da blir det som dette. Det er lenge å vente et år til for å få den endelige avslutningen på dette lett tilslørte samfunnskritiske voldseposet, men vi har ikke noe annet valg enn å smøre oss med tålmodighet enn så lenge.