KRS247.no

Filmanmeldelse: Boyhood

Denne uken kommer en unik film på kino her til lands. Boyhood følger livet til en ung mann fra han er 5 til han blir 18, og den bruker de samme skuespillerne hele veien. Den er altså laget over en periode på 12 år. Og her får du høre hva vår filmanmelder mener om denne historien…

At en film blir laget over en periode på 12 år er både genialt og særdeles vågalt. For hvem kan spå så langt fram i tid at de vet at alle de medvirkende fortsatt er i stand til å være med i hele filmen? Regissør Rickard Linklater har i så måte vært utrolig heldig med castingen av skuespillere til denne filmen. Spesielt med tanke på det presset som er på amerikanske skuespillere om dagen, og hvilke katastrofale følger livet i Hollywood har hatt for mange.

Vi følger unge Mason, spilt av Ellar Coltrane, fra han er 5 år og videre gjennom livet. Moren, spilt av Patricia Arquette, sliter med å finne seg en god mann å slå seg til ro med, og strever med å få endene til å møtes for barna. Faren, spilt av Ethan Hawke, er en rastløs sjel som har rømt til Alaska i noen år, og som ikke klarer å ta inn over seg ansvaret som det å være foreldre medfører. For Mason blir det noen turbulente år med alkoholiserte ste-fedre som både slår og skriker til ham og moren. Men sakte men sikkert vokser den beskjeden unge mannen inn i livet sitt og finner egne interesser han vil holde på med. Men oppveksten har likevel satt sitt preg på ham som person.

Historien i seg selv er ikke unik. Det å fortelle om oppveksten til en ung herremann fra barnsben til inntreden i de voksnes rekker har vært gjort utallige ganger tidligere, med varierende hell. Det som gjør denne filmen unik er at det er samme person som følges gjennom hele historien, og du kan se hvordan han forandrer seg etter som årene går. Det er ikke byttet skuespiller, noe som har gjort at dette blir langt mer ektefølt og nært enn mange andre historier av samme karakter. Og det er mye her historien har sin styrke.

Det er brukt enkle virkemidler for å la historien gå videre, og noen ganger er det vanskelig å få med seg årene som har gått. Hårfrisyrer forandrer seg, musikken i bakgrunnen endres fra år til år, og karakterene eldes sakte, men sikkert. Faktisk går overgangene så mykt i hverandre at du nesten ikke merker at han blir eldre, før han plutselig er blitt voksen. Sånn sett oppfyller Boyhood lovnaden i sin egen tittel – den viser deg oppveksten til unge Mason, og du føler du er med hvert eneste skritt av de 12 årene som faktisk passerer i løpet av de knappe 3 timene i kinosetet. Det er finurlig, nært og ikke minst særdeles realistisk.