De fleste forbinder westernfilmer med skitne cowboyer, mye skyting og et og annet indianerangrep. Noen filmer følger den tradisjonelle malen, mens andre lager et nyere spor. A Million Ways to Die in the West gjør igrunn litt av begge delene.
Seth MacFarlane er kjent for å lage litt annerledes filmer, med en stor dose humor som grenser ganske nært opptil den ofte omtalte kanten, og i noen tilfeller langt forbi. Han har denne gangen laget en westernfilm som ikke bare er god, men som også er selvironisk både om seg selv og westernfilmer generelt.
Sauebonden Albert (Seth MacFarlane) roter seg alltid borti et eller annet uheldig, men har tungebåndene i orden og klarer likevel å prate seg ut av de fleste situasjoner. I alle fall stort sett. Men forloveden Louise (Amanda Seyfried) er ikke spesielt imponert og anser han som en svekling. Noe som fører til at forlovelsen brytes og ho isteden blir sammen med bartefranzen Foy (Neil Patrick Harris).
Albert har et generlt pessimistisk syn på det å leve i det ville vesten, og bekymrer seg daglig for å dø på en eller anne obskøn måte. Men når han plutselig får kontakt med den nyinnflyttede kvinnen Anna (Charlize Theron) blir livet någet lettere å leve. Det eneste problemet, som Albert er lykkelig uvitende om, er at godeste Anna er gift med Clinch Leatherwood (Liam Neeson) den farligste revolvermannen i området.
Hvis du forventer deg en vanlig type westernfilm når du går for å se A Million Ways to Die in the West bør du igrunn heller se en annen film. For dette er mer en new shit, same wrapping opplevelse. Filmen er spekket av vanlige western-klisjèer, samtidig som den er så lite selvhøytidelig både om seg selv og sjangeren at du sjelden har sett maken.
Seth MacFarlane har skapt et univers som forteller både om alle de ulike måtene du kunne dø på i det ville vesten, samtidig som den tar sjangeren westernfilmer til sin ytterste konsekvens. Og alt er så herlig innpakket i deilig verbal-humor at det er en sann fryd å oppleve. Jeg både lo høyt og humret gjennom store deler av filmen, noe som skjer ganske sjelden.
Karaktermessig er filmen bygd opp rundt den lett tragiske figuren Albert, som egentlig, tross sitt noe pessimistiske syn på tilværelsen, er en ganske fornuftig fyr. Og Seth MacFarlane er perfekt i rollen. Amanda Seyfried gjør en overbevisende karakter som inbildt overklassefrue, og Neil Patrick Harris er glimrende som bartefranzen som igrunn har basert hele tilværelsen sin rundt at menn med mustasje får de beste damene. Charlize Theron er flott som revolverkvinnen Anna, og Liam Neeson gjør en god jobb som ond revolvermann med utømmelig blodtørst.
Kort fortalt er dette en film western-tilhengere vil nyte, og tilhengere av god humor på film vil elske den. Den er enkel og lettfattelig, samtidig som den er ganske så underfundig her og der. Og til tider ganske grotesk.
Jeg anbefaler den på det groveste.