KRS247.no

Henter værvarsel...

Er du en av dem som leser krim i påska? Da er du i hvertfall en av mange, som lar seg underholde av krimbøkenes psykopater, mordere, etterforskere, kvinner, kvinnedrap, og miljøer som beskrives som samfunnets mørkere åsteder, bokstavelig talt.

Selv har jeg aldri vært noen krimleser. Unntatt klassikere som Agatha Christie. Kjell Hallbings «Morgan Kane» var min og mine venners månedlige lesestoff, og som ble nilest på gutterommet i løpet av en kveld. Boka var billig og tilgjengelig på Samvirkelaget, og Hallbing leverte ny bok i en gang i måneden når han var på høyden av sitt forfatterskap.

Avisenes kultursider bringer stoff for interesserte lesere spalte opp og spalte ned. Krimfestivalen i Oslo for en liten tid tilbake, samlet 11 tusen publikumere. Ny rekord. Kriminteressen er bare stigende. Du kan lese krim fra Cuba, bøkene til den cubanske forfatter Leonard Paduras blir utsolgt på en halvtime, ifølge Dagbladets krim-entusiast Fredrik Wandrup.

Krim har en aura av nostalgi i seg. Krim er også lengselen etter kontroll. At noen ordner opp i kaos og tar modige beslutninger (noe vi selv ikke evner å gjøre i vår grå allminnelige hverdag). Krim har drukkenbolter som tør ta den helt ut, med kvinner vin og sang når det trengs avkobling, fra psykopatenes grotesker og maltrakterte lik. Det er kanskje en klisje. Krimsjangeren har sannelig også prototyper, men også prototypens motstykke. Kvinnelige etterforskere, etterforskere med politisk profil, og etterforskere som sliter med eksistensielle problemstillinger som angst, religiøs tvil, hat, sorg, og ukontrollerbar lidenskap.

Jo Nesbø har blod på snø. Snart blir en av hans bøker filmatisert i Hollywood. Jo Nesbø selger som hakka møkk. Det skal være ham undt. Ingvar Ambjørnsen anmelder krim i Dagbladet. Ambjørnsen polemiserer mot dårlig krim. Det skrives mye slapp krim, ifølge ham og likesinnede. Det tviler jeg ikke på.

Karin Fossum nevnes som en av de aller beste i sjangeren, ikke bare i norsk sammenheng, men også internasjonalt (England). Fossum nevner i intervju at karakterene i bøkene må være troverdige. Ja takk. Fossum vil gå i dybden. Hun vil viderebringe noe menneskelig, som vi kan gripe og forstå i fiksjonens form. Det er jo fantastisk.

Selv har jeg lest den chilenske forfatter Roberto Bolano, hans siste bok (han døde bare 55 år gammel av nyresvikt) «2666», et mesterverk som nylig kom på norsk. Det er sannelig en krim som vil noe. Bestialske mord og voldtekter mot unge kvinner (med rot i virkelighen) i en grenseby i Mexico er base for flere av hovedkarakterene i boka. Det er en mørk og vannvittig sterk bok, som vil bli stående i verdenslitteraturen, og anbefales. Sterk kost, men verd det.

Krim skrives sannelig også for barn og unge. Noen av oss kjenner kanskje til Hardy-guttene. Krim for unge og barn går helst i serier. Det gir jo appetitt for lesehungrige unge, som det fortsatt finnes noe stykker av, heldigvis. En svensk av slagsen og som finnes i salg i Norge er Kristina Ohlssons «Sølvguttene». Det skal være en innertier, men jeg har ikke lest den selv, men kan sjekkes ut i nærmeste bokhandel/bibliotek.

Krim finnes også i en noe lettere sjangerform, de såkalte billigbøkene, blant annet hos Aller forlag. Sånn beskrives innholdet i en av slagsen, Lucy Clarkes bok (lest av 150 tusen som reklamen forteller), «Du som elsket havet»: Katies lillesøster Mie blir funnet omkommet på Bali. Alt hun etterlater seg er en dagbok. Side for side, land for land nøster Katie opp i søsterens liv. Reisen går også innover i Katies eget hjerte, særlig da hun får innblikk i Mias fortvilte kamp….og møter mennene i søsterens liv».

God lesning og god påske!