Norsk Politilederlag har skrevet et leserinnlegg der de ønsker å komme med noen synspunkter på Nærpolitireformen og peker på noen kritiske punkter vedr. bemanning og økonomi. Denne reformen berører mange av innbyggerne i Agder og laget ønsker å nå ut til befolkningen slik at de og lokalt og sentralt plasserte politikere kan få noen synspunkter fra politietaten.
Det er stor interesse for politiets arbeid sentralt og her i Agder. Mange er kritiske til endringene som pågår i nærpolitireformen, særlig alle som opplever at lensmannskontoret forsvinner eller lokalt politi som blir tappet for ressurser, mens flere oppgaver sentraliseres. Det blir ikke bedre av at mange må reise milevis for å fornye passet sitt.
Som tillitsvalgt i politiet kan jeg forstå at mange er kritiske. Det er frykt for at frustrasjonen i lengden kan gå ut over tilliten til politiet. Samtidig er vi som jobber i politiet opptatt av å levere gode tjenester, slik at alle kan oppleve trygghet i lokalsamfunnet.
Politireformen utfordrer alle i politiet. Politidistriktene har fått en ny organisering, og ledere har fått nye oppgaver. Vi har vært gjennom et krevende personalløp hvor nesten alle de ansatte har vært berørt av omstillingen. Det vil ta tid før alle finner sin plass i den nye organisasjonen og kommunikasjon og arbeidsfordelingen fungerer optimalt. Endringene går dessverre ut over politiets tjenesteleveranser, enten det er saksbehandlingstid eller evnen til å ta telefonen.
Vår store bekymring nå er finansieringen av alle reformtiltakene. Ambisjonene for politet er langt høyere enn det politikerne har vært villige til å betale for. I tillegg pålegger regjeringen oss hvert år å spare inn 0,5–0,8 prosent av budsjettet i den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen). Dette kan kanskje høres lite ut, men mesteparten av budsjettet er allerede bundet opp i lønn og husleie. I realiteten utgjør derfor innsparingene nesten 30 prosent av pengene som skal gå til drift og investeringer. Tall fra politiets ressursanalyse og virksomhetsanalysen utført av Menon Economics fra mai 2017 viser det samme. Politidistriktets økonomiske handlingsrom er vesentlig redusert de siste årene.
Det er mange gode intensjoner og tiltak i nærpolitireformen, og mye vil komme på plass i tiden fremover. Men en slik stor reform koster, enten det er nye operasjonssentraler, nye kontorbygg eller rene omstillingskostnader. I tillegg sliter politiet med et stort etterslep på IKT-investeringer og en aldrende bilpark. For eksempel er gjennomsnittsalderen på bilene våre over 6 år.
Politiet har vært budsjettvinnere de siste årene, men mesteparten av økningen er øremerket særskilte tiltak. Politidistrikts frie driftsmidler blir stadig mindre, dette kan ikke fortsette. Vi forventer at politidistriktet sikres tilstrekkelig økonomisk handlingsrom i neste års budsjett. Politiet må gis mulighet til å både levere gode polititjenester med nærhet til befolkningen og samtidig gjennomføre tidenes største politireform. For å få dette til trenger vi engasjement både fra lokalpolitikerne her i Agder og våre sentralt plasserte politikere på Stortinget.
Asbjørn Skåland, Lokallagsleder i Norsk Politilederlag