Radon er en usynlig og luktfri edelgass som dannes fra naturlige radioaktive stoffer i berggrunnen, spesielt uranrike bergarter som alunskifer og granitt. Radon kan også finnes i naturlige og i tilkjørte løsmasser.
Norge er et av områdene i verden med størst forekomst av radon. Radongass finner vei inn i hus via sprekker i berggrunnen, grunnvann, byggeråstoffer og sprekker i bygningskonstruksjoner. Det kan være store lokale variasjoner – der naboer kan ha vidt forskjellige radonverdier. Radonnivået kan også endre seg over tid – for eksempel ved ombygging eller ved grunnarbeider i nærheten.
En ny strålevernforskrift trådde i kraft 1. januar 2011. Den har satt grense for maksimale radonverdier for utleieboliger, skoler og barnehager innen 2014. Dette betyr at innen 2014 må du som leier ut ha målt radonnivået i boligen og gjort tiltak dersom nivåene er for høye. God dokumentasjon av målingen er viktig.
Hvorfor angår dette meg?
Radon i inneluft øker risikoen for lungekreft. Risikoøkningen bestemmes av hvor lang tid man utsettes for radon og av hvor høyt radonnivået er. I skoler, barnehager og utleieboliger, som er omfattet av strålevernforskriften, stilles det bindende krav til radonnivåene. Når det gjelder andre bygninger, anbefaler Statens strålevern at de skal ha så lave radonnivåer som praktisk mulig og innenfor anbefalte grenseverdier.
Tiltaksgrensen er 100 Bq/m3. Dette betyr at dersom du måler radonnivåer høyere enn 100q/m3, for eksempel 150, 400 eller 2000 Bq/m3, må du gjøre tiltak for at nivåene skal bli så lave som praktisk mulig. Dette må dokumenteres. Maksimumsgrensen er 200 Bq/m3. Radonnivåene skal aldri overstige denne grensen.
Tre hovedårsaker til radion i inneluft
Byggegrunnen er den vanligste kilden til et radonproblem. Jordluft som inneholder radon, trenger inn i bygningen gjennom utettheter. Typiske utettheter er sprekker, ubehandlede porøse lettklinkerblokker og krypskjøter rundt rørgjennomføringer og mellom overgangen gulv vegg. Økt undertrykk i boligen, som vi ofte har om vinteren når vi varmer opp husene våre, øker innstrømningen av jordluft og radon.
Husholdningsvann kan også være en kilde til radon dersom vannet kommer fra en brønn, og særlig borebrønner kan være utsatte. Helserisikoen fra radon i vann kommer ikke først og fremst fra å drikke vannet, men fra å puste inn radon som har kommet ut i lufta. Når vannet brukes for eksempel i dusj og oppvaskmaskin, luftes det radon ut fra vannet og dette øker radonkonsentrasjonen i inneluften.
Fyllmasser under bygninger bestående av bergarter med høyt innhold av uran og radium kan bidra vesentlig til radon i inneluft. Andre bygningsmaterialer er en mindre vanlig radonkilde i Norge. Materialer laget av stein, som for eksempel betong, kan gi fra seg radon dersom materialet er laget av bergarter med høyt innhold av uran og radium.
Slik måler du radionnivået
Det er enkelt å måle radon, og dersom radonnivåene skulle vise seg å være for høye, finnes det effektive radonreduserende tiltak. Det finnes to ulike teknologier for å måle radon – ved hjelp av såkalt sporfilm eller med et digitalt instrument.
Metoden som er mest benyttet fram til i dag er å utplassere en sporfilm i minst 2 måneder (måleperiode anbefalt av Strålevernet). Dette er en liten tildekket plate som kan registrere spor fra alfastråling fra radongass. Etter måleperioden må hver enkelt sporfilm sendes inn til et spesialisert laboratorium, der en ved hjelp av kjemisk behandling og mikroskop kan telle antall spor etter alfastrålingen. En får deretter opplyst en middelverdi for radon på punktet sporfilmen har vært plassert i denne måleperioden. Om en har høye radonverdier og må gjennomføre tiltak for å redusere radonverdien, må en gjenta samme måleprosess for å se om radonverdiene har sunket under tiltaksnivå.
Digital radonmåling har til nå vært forbeholdt kostbart og profesjonelt utstyr. Framtidens metode for radonmåling er å benytte et lite digitalt batteridrevet instrument som alle kan operere selv. Mens den tradisjonelle metoden med sporfilm er sammenlignbar med gamle dagers fremkalling av fotografier, har den nye digitale metoden stor fleksibilitet. Den kan vise gjennomsnittlig radonverdier for siste døgn, siste uke og det siste året. Om en gjør tiltak for å redusere radonverdier kan en i løpet av kort tid måle effekten av tiltakene.
Du bør måle vinterstid
Vinteren er en spesielt radonutsatt årstid siden temperaturforskjell inne og ute skaper lett undertrykk som bidrar til å suge radongass inn i oppvarmede rom. I denne perioden er det også normalt mindre lufting med åpne vinduer og dører som ellers bidrar til å redusere radonnivået. En kan også få indikasjoner på radonnivå ved å måle i sommerhalvåret. Med sporfilm er det vanlig å måle i to til tre måneder i vinterhalvåret, eller i det vi kan kalle fyringssesongen (1. oktober til 1.april). Måleresultatet med sporfilm gir er et middelverdi for den perioden det er målt i.