KRS247.no

Henter værvarsel...

– Vi bør spise mer av maten vi i dag kaster

Hvert år kastes det spiselig mat for opptil 20 milliarder kroner i Norge. Det tilsvarer svimlende 360 000 tonn med mat. Vi forbrukere kaster definitivt mest, men også 20 prosent har matbutikkene selv skyld i, ifølge en rapport fra Østfoldforskning.

Ernæringsfysiolog ved Helsehuset i Kristiansand, Heidi Ramfjord mener at mesteparten av varer som har gått ut på dato er helt trygt å spise.

– Så lenge man har maten i et kjøleskap som virker og du har den maten under den temperaturen som den skal ha, så tenker jeg at mat kan ofte holde mye lenger enn datoen som er påstemplet. Jeg tror vi ikke skal være så redde for å bruke skjønn og egen følelse for å spise en del mer av den maten vi i dag kaster.

I følge Ramfjord må man være spesielt aktsomme med enkelte matvarer.

– Kylling og fisk må man være forsiktige med, mens for eksempel egg og ost bare blir bedre når det ligger litt.

Hva mener Kristiansandere om kasting av mat?

Foto: Petter Hjorth

– Det er et hysteri med utløpsdatoen. Det finnes mye mat som kan spises selv om den har gått ut på dato. Jeg tenker at frukt ofte ikke trenger å kastes. Nå er det slik at bare man ser litt brunt på bananen, så kaster man den. Det sier Tor Johansson.

maren og ingeborg

Ingeborg R. Birkedal og Maren F. Hansen sier at de prøver å spise opp maten sin, men at det hender at matvarer går i søpla.

– Det blir kanskje litt mye kasting, men det er mange som kaster mer enn meg. Det er ingen bra ting at det blir kastet så mye mat, så jeg prøver å skjerpe meg på det, sier Birkedal.

– Jeg drikker ikke sur melk, men bortsett fra det så er ikke det noe problem med utgåtte matvarer, sier hun.

gutta

Mye av maten som kastes er utgåtte produkter. Selv syntes ikke guttene på Kvadraturen videregående skole, Mehdi, Zxhim og Abdi at det er noe problem å spise mat som har gått ut på dato.

– Hvis det ser bra ut og ikke lukter vondt så spiser jeg det, sier Zxhim Hyseni.

Regiondirektør for Coop Sørvest, Kay Arne Nedrejord sier at de ikke har lov til å gi bort mat som har gått ut på dato.

– Mat som er utgått får vi ikke lov til å gi bort, etter norsk lov, fordi da kan vi ikke garantere kvaliteten etter siste forbruksdag, sier han.

Nedrejord skisserer likevel en løsning på hvordan dagligvarebutikkene selv kan redusere matsvinnet.

– Vi mener at maten er mer enn god nok om vi hadde fått lov til å fryst den inn på butikk, for så å gi den bort.

Forskning viser at selv om industrien og dagligvarehandelen også kaster mat, er det forbrukerne som står for det største volumet. Hver femte handlepose du kommer hjem med går faktisk rett i søpla. Det tilsvarer 46,3 kilo per person i året.

Vi tenker ofte ikke over hvor stort det opprinnelige råvareuttaket er når vi «rydder» i skapet og heller ut melk, kaster brød eller brune bananer. Det trengs for eksempel 1000 l vann for å produsere én liter melk.

Matvett er matvarebransjens satsing for å forebygge og redusere matsvinn. Prosjektet støttes økonomisk også av flere departementer.

Deres hovedmål er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen utløpet av 2015.

Kommunikasjonssjef, Anne Marie Schrøder i Matvett, er frustrert over de høye tallene for matkastingen, og nevner mange fordeler ved å redusere det.

– Det handler mye om miljø. Matproduksjon står ca for 30 prosent av klimagassutslippet, så dette har veldig mye med klimaregnskap å gjøre. Så handler det også om etikk og moral. Når vi vet at så mange mennesker i verden sulter eller er feilernærte. Og samtidig så kaster vi 1/3 av den maten som blir produsert, så sier det seg selv at det ikke er bærekraftig, sier hun.

Forskerne som har undersøkt årsakene til at husholdningene kaster mat, peker på dårlig planlegging av innkjøp, at mat selges i store standardpakninger, tilbudspolicy i butikkene og en for rigid holdning til datostempling.

Hovedgrunnen folk oppgir for at de kaster mat er at den har gått ut på dato. Vi skiller nemlig ikke mellom «best før» og «siste forbruksdato». Matvett.no beskriver forskjellen slik:

«Utgått på dato» betyr ikke nødvendigvis at maten er dårlig. Det er viktig å vite at det er stor forskjell på lettbedervelig mat som fersk fisk, kylling, pølser, farse og kjøttpålegg som er stemplet med en «siste forbruksdag», kontra mat som ofte holder seg lenge etter at «best før»-datoen har utløpt. Denne merkingen opplyser når produsenten mener at maten er på sitt beste, og ikke at den er uspiselig eller dårlig etter at «best før» datoen er gått ut.