Juletre, julemat på bordet og tradisjoner er det som står i sentrum for de fleste når man begynner å tenke på julefeiringen sin. Her har du noen refleksjoner som åtte kjente personer i Kristiansand tenker om å feire jul, hva som er viktig for de i sin julefeiring. Og om hva som står på julemenyen og også litt om forskjellige barndomsminner de har knyttet til jul.
På menyen har det vært litt variasjon, men vi har landet på kalkun som et kompromiss. Vi har et norsk-amerikansk utgangspunkt og barn som ikke likte juletorsk lenger, så da ble det kalkun. Det tror jeg nok må ha vært de juleaftenene hvor vi stampa i snø ned til mormors hus. Jeg tror nok kanskje julemannen smakte spesielt godt der og i tillegg så bodde nissen på låven.
Det står en nokså god kulturtradisjon i vår landsdel, vi forsøker å samle familien og vi går helst til Tveit kirke som vi har vårt utgangspunkt. Så bærer det hjem til julemiddag, pakker og forventning. Det viktigste er vel kanskje det at vi gjør det vi pleier å gjøre, samles med de vi er glade i og minnes alle de vi har fått være med sammen opp i gjennom årene.
Jeg er fra vestlandet, så på menyen står pinnekjøtt, noe min kone fra Kristiansand og mine barn også liker godt. På førstedag har vi alltid fisk. Svineribba blir også smakt på i løpet av julehelga. Mitt beste minne, som jeg aldri glemmer, var når vi bodde i øvre Fyllingsdalen i Bergen. Vi bodde der fordi min far studerte der. Jeg var nok fire-fem år gammel. Reiv av papiret og så det var noen flotte røde ski. Det minnet der, den gleden… kommer jeg aldri til å glemme. Jeg minnes juleforberedelsene i Fedje, den gode lukten i huset og julebaksten. Sånne ting glemmer man aldri.
Jeg feirer jul på tradisjonelt vestlandsk vis. Da samler vi familien og vi spiser god mat, og i tillegg får vi med oss julebudskapet. Jeg er oppvokst i trange, men gode kår som vi sier på Vestlandet. Det er mange opplevelser fra landsdelen som gjør at jeg synes jula er så flott. Julen er en fantastisk tid for familiekos og hygge, samt å minnes og feire Jesu Kristus’ fødsel. Det handler også litt om å ta litt vare på julefeiringen. Jeg husker fra Fedje i Hordaland. Det å sette maten ”til kok”, for så å gå inn i en overfylt kirke der alle var samlet og bidro med juleevangeliet, sang og musikk. Dette er ting jeg aldri kommer til å glemme. Derfor synes jeg jula er så vakker, og at den må tas vare på.
Det største minnet mitt fra jul er, litt sånn vilt, men når jeg var 17-18 år så fikk jeg en hund. Det hadde jeg ønsket meg hele livet. En stor labbetusshund som jeg hadde i 14 år. Og når den døde, så hadde min far, som er veldig glad i utstoppede dyr, sagt at han skulle stoppe den ut. Og ertet hele familien med det. 4 år etter at han sa at han skulle gjøre det, så kom det en kjempestor pakke og det var den hunden utstoppet. Da satt vi med haka nedpå magen hele familien. Den står hjemme i stua enda.
Jeg er litt spent på hvordan jeg feirer jul i år. Jeg skal ikke ha noen av mine fire barn hjemme, første jul noensinne. Jeg pleier å feire julen hjemme hos mamma og pappa på Lund. Og vi har mange tradisjoner til jul. Pinnekjøtt og pynting av huset. Det må være rødt. Det må være et stort juletre med veldig mye pynt på som min far pleier å dynge ned med ting. Pinnekjøtt, selv om det har variert litt opp igjennom åra. Julefrokost det er det viktigste, spør du meg. Da møtes vi på 1.juledag med hele familien pluss, pluss, pluss. Klokka 11 møtes vi og da er det julemat med mammas julebrød. Det brødet har vi bare til jul, og uten det kan det bare være med hele julefrokosten omtrent.
På julaften spiser jeg ribbe, medisterkaker, pølse, surkål og rødkål. Riskrem til dessert. En typisk østlandsk julemiddag. Og da spiser jeg som regel til jeg er helt stappmett. Jeg er annethvert år hos svigerforeldrene mine og da blir det servert torsk. Det er jo ikke min yndlingsrett, men jeg spiser den. Jeg har egentlig ingen spesielle barndomsminner jeg kommer på.
Den feirer jeg med familien på hytta i Ål i Hallingdal og da blir det ribbe. De siste åra har jeg vært i kirken. Det har ikke vært noe tradisjon tidligere, men det er en koselig kirke i Ål som jeg har vært i et par ganger og den gir den lille ekstra stemningen. Jeg skal innrømme at jeg verken leser høyt eller lavt fra evangeliet, men jeg har en tro allikevel.
Det største minnet mitt fra jul er, litt sånn vilt, men når jeg var 17-18 år så fikk jeg en hund. Det hadde jeg ønsket meg hele livet. En stor labbetusshund som jeg hadde i 14 år. Og når den døde, så hadde min far, som er veldig glad i utstoppede dyr, sagt at han skulle stoppe den ut. Og ertet hele familien med det. 4 år etter at han sa at han skulle gjøre det, så kom det en kjempestor pakke og det var den hunden utstoppet. Da satt vi med haka nedpå magen hele familien. Den står hjemme i stua enda.
Jeg er litt spent på hvordan jeg feirer jul i år. Jeg skal ikke ha noen av mine fire barn hjemme, første jul noensinne. Jeg pleier å feire julen hjemme hos mamma og pappa på Lund. Og vi har mange tradisjoner til jul. Pinnekjøtt og pynting av huset. Det må være rødt. Det må være et stort juletre med veldig mye pynt på som min far pleier å dynge ned med ting. Pinnekjøtt, selv om det har variert litt opp igjennom åra. Julefrokost det er det viktigste, spør du meg. Da møtes vi på 1.juledag med hele familien pluss, pluss, pluss. Klokka 11 møtes vi og da er det julemat med mammas julebrød. Det brødet har vi bare til jul, og uten det kan det bare være med hele julefrokosten omtrent.
Vi er veldig tradisjonelle. Torsk, kalkun, pinnekjøtt og ribbe er faste innslag, men hva som blir servert på selve julaften i år er ikke helt bestemt ennå. Jeg er jo preget av det hjemme jeg kom fra. Jeg er jo ikke julete uten grunn. Vi var veldig opptatte av å pynte, lage ting og gjøre mye kos utav jula og høytiden.
Jeg er veldig julete. Jeg begynner å pynte allerede i midten av november, men så ryker jo alt like etter nyttår. I det tidsrommet er jeg mye med familien og gjør mange hyggelige ting. Å være sammen med familie og venner. Ha fri, og gjøre ting man ikke får tid til resten av året.
Det blir ribbe og kalkun. Ved siden har vi poteter, gulrøtter, rosenkål og brokkoli. Julesausen er jo den beste jeg vet, hvor jeg bruker god tid på å lage den med steikesjy fra ribba! Du, det må da være da jeg fikk Reodor Felgen-bilen, Il Tempo Gigante, det må ha vært det største. Den bilen har jeg fortsatt. Den står høyest på hylla, og er som om den nettopp kom ut av eska. Jeg har vært ”livredd” for den siden jeg var seks-syv år gammel, og den er fortsatt like hel og fin!
Tradisjonelt, tenker jeg. Ribbejul hjemme hos meg med mine foreldre, med kjæreste og barn. Jeg er nok egentlig ingen høytidsmann, tror jeg. Det viktigste er jo å treffe familie og venner, men jeg bruker ikke mye tid på kirker og slikt. Der står jeg litt av. Noe av det gøyeste jeg vet er å lage julemiddag!
Det blir kalkun i år! Jeg har jo blitt så vestlandsk av meg, og er godt vant til pinnekjøtt. Men nå skal det bli godt med kalkun igjen, for det var jo det vi spiste da jeg var liten. Da ”mor” og ”far” kom, altså bestemor og bestefar. Da de kom med bussen. Vi kunne sitte i vinduskarmen og se da de rundet hjørnet ved blomsterforretningen, og da så vi hvor mye de hadde med seg, vet du. De kom hvert år, og det var like stas hver gang.
Går rundt juletreet og deler ut pakkene, selvfølgelig etter maten. Men vi skal ikke sitte like lenge og spise som vi gjorde da jeg var liten guttunge, hvor vi måtte sitte og til klokka var åtte før vi fikk åpen pakkene. Så er vi jo en søskenflokk som holder tett kontakt, men vi sees jo ikke så ofte. Så det blir godt å samle alle sammen igjen. Det aller viktigste er at vi er sammen i familien, og at sønnen min og jeg er sammen. I år skal vi feire sørlandsjul i Arendal (av alle mulige steder) for der er både mor og to søstre. Så har jeg jo ei søster i Kristiansand også, så det blir stas.