I en rettferdig verden ville gategutten fått en pris for å ha holdt ut. Kvinnen som pantsatte huset for å starte opp noe som kunne gitt arbeidsplasser skulle blitt årets kvinnelige leder.
Alt dette er selvfølgelig satt på spissen, men det trengs. Livet i verdens rikeste land kan faktisk være det motsatte.
Det kan virke meningsløst at han som sliter med regningene får dobbelt hodebry når inkassokravet har doblet seg. Tippeligaklubben som spiller over evne skulle ikke bli straffet med bøter for å gå i underskudd.
Denne helga lærte vi litt om medvind og motvind som kan være nyttig lærdom. November kan by på begge deler i tillegg til kulde og snø, men det var ikke vindretninger eller uvær jeg tenkte på.
La meg forklare. Lørdag spilte Start første av to skjebnekamper mot Jerv. Dagen etter vant Rosenborg cupen og tok dermed «The double». Både seriegullet og cupgullet havnet i Trondheim. Alt dette skjedde i løpet av en helg. Vi fikk innsikt i forskjellene mellom medgang og motgang, medvind og motvind, mellom det å kjempe og det å ha vind i seilene. Ofte også mellom det å ha flaks og uflaks.
Legen Ingvard Wilhelmsen som startet hypokonderklinikken i Bergen har fortalt meg at dødelig sykdom som regel handler om flaks og uflaks. Ikke noe annet. Sånn er det nok også med mye annet i livet.
Etter manges mening startet nedturen for Start for alvor da Matthias Vilhjalmsson forlot Kristiansand med kurs for Trondheim og Rosenborg. 16 strake kamper uten seier har det blitt. Hvis klubben klarer seg er det bare fordi to andre lag var enda dårligere. Nedturen startet nok lenge før det, og kan ha mange årsaker.
Det er ofte mange årsaker til motgang. Dårlig strategi, en ledelse som har tråklet seg inn i feil spor, tilfeldigheter, uflaks eller feil by eller sted.
Fakta er at Rosenborgs vei mot toppen startet for lenge siden. Seriegull kanaliserer mye penger og ikke minst mulighet til å spille i Champions League. Kommer man dit ligger det enda større summer i potten. Rosenborgs suksess gjør dem i stand til å kjøpe de spillerne de ønsker seg. Matthias var ønsket i Trondheim, selv om han var toppscorer og veldig viktig for Start. Elendig økonomi gjorde at Start ikke hadde noe reelt valg. Ingen kan beskylde islendingen for å ha reist fra ei synkende skute. For han handler det om karriere og jobbmuligheter. Han kunne risikere å blitt arbeidsledig allerede før året var omme hvis han hadde valgt å bli i klubben. Klubben trengte pengene.
Suksess har den effekten at det ofte byr på mer suksess. Når et lag kan kjøpe opp de beste spillerne fra de andre klubbene, blir Rosenborg bare enda mer suverene. Avstanden til de andre lagene øker.
Det finnes alltid askeladder. Det skal sies. Jerv er en sånn. Med opprykk tre år på rad og bare en kamp unna tippeligaen. Men askeladder blir også rike og vellykkede om suksessen fortsetter.
Suksessjentene i norsk langrenn Therese Johaug og Marit Bjørgen blir stadig rikere kan man lese i media. Jo bedre de gjør det internasjonalt jo flere penger fyller opp kontoen deres. Jo mer penger, jo lettere å konsentrere seg om å bli enda bedre.
Det handler om dominobrikkene som faller den riktige veien.
Hvert år når inntektslistene legges ut offentlig i avisene ser man hvem som tjener mest – og minst. Det er de med vind i seilene som seiler i fra de andre, enten det er i idrett, i næringslivet eller i samfunnet for øvrig.
Mimir Kristjansson skriver i boka «De Superrike»: «De siste 20 årene har vært en gullalder for norske milliardærer. Aldri har de vært flere. Aldri har de vært rikere»
Lokalt opplever vi at stadig færre eier stadig mer. Nylig sto det i Fædrelandsvennen denne overskriften: «Snart eier han hele fiskebrygga». Det gjaldt investoren Kurt Mosvold. Han er en av de med mye som også gjør en stor innsats for de med lite. Men som oftest er det ikke sånn.
Det rettes sterk kritikk mot politikere som lar dem få kjøpe opp stadig mer, men penger er et spill alle vil vinne. Politikerne aner mer turisme, mer folk i byen, mer penger i kassa. Mer suksess for byen Kristiansand. Spillet er som i ABBA-låta. Vinneren tar alt.
Jon Fosse fikk Nordisk Råds litteraturpris for 2015. Han har fått utallige priser, de fleste henger det betydelige pengebeløp med. Jon Fosse har blitt en velstående mann. Priser og utmerkelser har en tendens til å nå de som har mye fra før, ja de som ikke trenger pengene, men kanskje fortjener en pris. Tapere får ikke priser. Tapere får ikke penger.
I september delte Protestfestivalen ut Erik Byes minnepris til styrtrike Bob Geldof. Men prisen er uten pengesum og gjør ikke de rike rikere. Det var en symbolsk pris med en statuett av bronse og diplom som premie. Bob Geldof satte stor pris på utmerkelsen.
Denne prisen hører til unntakene. En gang opplevde vi en irritert prisvinner, nettopp fordi det «bare» var en statuett som premie. Det har liksom blitt en selvfølge at priser skal inneholde en større pengesum.
Suksess avler suksess. I motsatt hjørne sitter fattigdom og avler fattigdom. De som er vokst opp i fattige kår blir fattige, viser forskning. Det er en sirkel som viser pengesamfunnet på sitt verste. De rikeste og mest suksessfulle blir bare rikere.
Vinneren tar alt. Forskjellene øker.
I idretten er konsekvensen at mye av spenningen blir borte. Man vet før sesongen at Rosenborg blir seriemester. I næringslivet vet man sånn omtrent hvem som kjøper opp hva. Okay, jeg setter det litt på spissen, men likevel.
For snart 45 år siden skrev Bjørn Nilsen diktboka «Norge Vårt Norge». Han skriver om det vellykkede offisielle Norge og om velferdsstaten som skal forbedres og bygges videre til beste for alle. Og om at bak den vakre fasaden er virkeligheten en annen: utkantstrøkene avfolkes, de vanlige lønnsmottakere utbyttes og umyndiggjøres samtidig som livsmiljøet vårt forurenses og utplyndres i et omfang som bare kan ende i katastrofe hvis den såkalte utviklingen får fortsette som nå».
Han skriver ironisk om kjendisene: «Jeg har vist meg for alt folket. Nå høster jeg de gylne fruktene som ikke henger høyt»
Det er mye som kan oppfattes som urettferdig i denne verden. Jeg skulle gjerne sett at flere som sliter i motgang fikk litt medgang.
Det ville vært mer meningsfullt å oppleve gategutten vinne et hus, enn han som har tre fra før.
I ABBA-låta handler det om kjærlighet, men de samme reglene gjelder i konkurransen om kjærlighet. Nylig var fotballspillerne på det norske landslaget portrettert i avisa med sine fotomodell-kjærester. De kunne i alle fall vært det. Det samme har vi sett med spillerne fra Barcelona, der flere av jentene faktisk er fotomodeller.
Vakre mennesker omgis som regel av beilere. De ikke fullt så attraktive må slite mer. De rike får ofte de vakreste damene. Skjønnhet er blitt et varemerke, akkurat som rikdom.
Det er vakkert i et vellykket samfunn. November viser seg fra sin beste side. Vinteren iser høsten. Høsten må gi tapt, men snøkrystaller er vakre.
ABBA er lyd i ørene:
Vinneren tar alt.
Taperen er dømt til å tape.
Det er enkelt og klart
Ingen grunn til å klage.