KRS247.no

Henter værvarsel...

Teateranmeldelse: Litt innafor, men gøy

Jeg tror det må ha vært i 90, eller 91 jeg så Tangakavalerene. Det glemte jeg aldri. Jeg følte det som med hippietiden, at jeg kom for sent. Jeg skulle hatt med meg mer.

Helt siden den gang har jeg savnet dem, håpet de kom tilbake, akkurat som sommeren, sola og makrellen. Alt det andre kom, men ikke kavalerene – før nå.

Orangutanga, som årets utgave heter, er de samme folka, med mer gråstenk. Jeg hadde mildt sagt skyhøye forventninger. Ofte blir skuffelsen deretter, mens jeg i stedet fomler litt etter en slags åpenbaring over hva dette var for noe. Først og fremst skyldes det at årets show ramler i alle retninger, litt innafor og noe utenfor.

Ordfører Grundekjøn parodieres mesterlig allerede i åpningssekvensen. Borgermesteren ønsker velkommen og visa «Jeg er Grundekjøn» er sabla gøy som vi sier på Sørlandet. Regjeringstubbiene er et av kveldens høydepunkt, men da er de allerede langt utenfor Sørlandets grenser.

Rune Andersen, Knut Nærum, Sigrid Bjørnaali og Kjell Hjelmerud har vært kreative i valg av sketsjer. De er fremragende komikere og skuespillere. F.eks. briljerer Hjelmerud som Jon Michelet, Rune som Staude, Tellef Bøksle og i «naggegåddeleddår», innslaget som kanskje brakte frem mest latter i salen. Sigrid som Liv Ullmann som var blitt ny trener i Start var fornøyelig. Nærum får publikum til å smile bare han dukker opp på scenen.

Likevel savnet jeg noe, ja kanskje er det det Bjørn Ulvaeus sier er årsaken til at ABBA aldri kommer til å opptre igjen. Det kan aldri bli det samme igjen. Kanskje er jeg bare opphengt i nostalgi, forventede oppsummeringer over hva som har skjedd i landsdelen det siste året og hadde egne ideer om hva Tangakavalerene var slik jeg husker dem.

Avslutningen med «Sangen om tungtvannet» var mesterlig, men kunne nesten vært et eget stykke utenfor kavalerene – kanskje utenfor Sørlandet. Nærum som tekstforfatter har bodd mange år utenfor landsdelen. Det må vi hele tida ha i betraktning når vi savner noe av det som var før.

Jeg koste meg tross alt, for dette er underholdning fra noen som kan underholde. Når jeg går derfra er jeg glad til sinns og kanskje er det det jeg skal henge meg opp i og ikke alt det som gikk i alle retninger.