Han kom til sine egne, og trivdes med det.
Veteranen Ole Paus er en institusjon i norsk musikkliv som det er vanskelig å mislike. Mannen med den særegne stemmen har en haug av mer eller mindre folkekjære låter å ta av, og vi fikk høre et bredt utvalg av dem i Ravnedalen. En scene Paus selv har omtalt i svært rosende ordelag. Den utsolgte konserten startet med «Mitt Lille Land», og satte den lune stemningen som skulle vise seg å prege kvelden.
Satirikeren Ole Paus har også i nyere tid vist en særegen evne til å treffe sin samtid med sine tekster. Noe vi fikk et glimrende eksempel på under hans egen festsang for fredssenteret i Oslo. Utover kvelden spøkte han med alt fra stylister og kolleger til milliardærer og Carl I Hagen. Selv om Ole Paus kanskje er mest interessant som humorist, ble de mer seriøse låtene et fint tilskudd til konserten. Han er i posisjon til å spille akkurat det han føler for, men oppleves likevel som genuin med et ekte engasjement for både nye og gamle sanger.
Trioen bestod, foruten Paus, av gitarist Børge Petersen-Øverleir samt bassist og mangesysler Håkon Iversen. Til sammen gjorde de en god jobb konserten gjennom. Da alt var slutt, hadde vi blitt lost gjennom skillingsviser, politiske betraktninger, sanger om vennskap og en slags hyllest til NSB. Egentlig ble det hele ganske som forventet. I dette tilfellet er det et kompliment.