Hiphop som musikkform har tidligere vært forbundet med revyer eller spede forsøk på rim i spesielle anledninger når det kommer til fremføringer utover tradisjonell utøvelse av rap og hiphop. Det ønsker regissør Jostein Kirkeby-Garstad å gjøre noe med.
– Dette er jo en helt annen liga og rap er en ting, men hiphop er i samfunnet, hiphop er det som er populærmusikk om dagen. Cezinando med flere er liksom bevis på at det visuelle og det vi omgir oss med er liksom hiphop. Så den generasjonen som begynte i det spede da jeg vokste opp, den er rundt oss og da er det helt naturlig, for oss som jobber med å utvikle musikkteater, å ta det inn i scenen, og bruke det. Men vi må finne en historie, og vi må finne materiale hvor vi kan berettige å bruke hiphop, sånn at vi ikke drar det inn som en revygreie eller en sketsj. Så for oss så handler det om å hundre prosent stå i våre former, forteller Kirkeby-Garstad til KRS247.
Han har jobbet sammen med Simen Schøien, kjent som produsent for blant andre Paperboys og Geir Zahl, kjent fra Kaizers Orchestra, på stykket som ikke er en tradisjonell modernisering av Knut Hamsuns originale roman «Sult», men mer en inspirasjonskilde til å trekke frem den sulten som finnes i dagens samfunn.
– Det er klart at vi lever jo i en «skrapelodd-tilværelse» hvor vi leter etter «likes» og vi leter etter feedback med en eneste gang, også glemmer vi kanskje det positive. Så det er klart at den mentale sulten som jeg tror de fleste kjenner til i dag, nettopp det at vi i samfunnet jobber ganske hardt for å bli akseptert av andre, det er liksom den moderne sulten vi higer etter, forklarer regissøren.
Hovedpersonen i «Sult1» er Sara, spilt av Ina Maria Brekke.
– Når vi møter hun her, så er hun vlogger som hadde flyttet til Oslo sånn «on a whim». Hun hadde en idé om å studere, men så tok dette vlogg-greiene av da. Men tidligere har hun slitt med psykiske problemer, som hun har blitt utfordret til å snakke om, eller skrive ned da, for å sette ord på følelsene og sette ord på de tingene som er i hodet hennes. Så er hun ikke så god til å skrive, men veldig god til å snakke, og hun finner ut at det som fungerer best for henne er å snakke til et kamera. Og det er nakent og ekte og kjempefint i starten, hun får masse god feedback på det, også tar det av og blir til slutt også bare en fasade, et skall, en ting som egentlig ikke hjelper henne, men bare underbygger det uærlige, sier Brekke om sin egen rollefigur.
Hør mer her.
«Sult1» har urpremiere på Kildens intimscene fredag 10. november.