KRS247.no

Henter værvarsel...

Står sterkere enn på lenge

Juleheftene kom til Norge i 1911. Siden den gang har nordmenn trykket de flate førjulsgavene tettere og tettere til egne bryst. Tradisjonene er sterke og minnene mange. Gamle favoritter overlever mens noen forsvinner og erstattes av nye favoritter. Det er lite som tyder på at formatet forsvinner med det første.

Haakon W. Isachsen er redaktør hos Egmont, som har ca 80 % av juleheftemarkedet. Han har også skrevet boka ”Juleheftenes Historie”, så han er på de fleste måter landets store ekspert på feltet. Han har selv vokst opp med disse, og har hatt lange kjærlighetsforhold til flere av heftene som har kommet og gått.

– Selv vokste jeg jo opp med Tarzan julehefter. Det er jo alltid vemodig å se barndomsminnene svinne hen og bli intet mer enn bare minner, men det er samtidig viktig å fornye tradisjonene sånn at de overlever generasjonsskifter.

Nye favoritter kommer til der andre må gi tapt etter flere år på markedet. Flere utenlandske har måttet vike for stadig flere norske serier. Pondus står Dovre-støtt i markedet, og Isachsen tror ikke Pondus forsvinner fra markedet grunnet sviktende salgstall.

– Det eneste som kan stanse Pondus slik jeg ser det, er om Frode Øverli slutter å tegne serien. Denne serien står så sterkt i Norge at noen andre elementer omtrent ikke spiller inn.

– Vi ser jo at de norske seriene står sterkt i juleheftetradisjonen…

– Ja, og det er veldig gledelig. Over 1/3 av juleheftene er norske, der Stomperud er den store veteranen og serier som Pondus, Nemi og Eon er nyere norske tilskudd som leverer varene.)

Et mottakelig Norge
Juleheftene overlevde, og noen av de eldste tusler og går blant oss fortsatt. Isachsen tror Norge hadde helt spesielle forutsetninger for å like det spesielle formatet da det kom i butikkene første gang.

– Da juleheftene kom i 1911 var vi en ny og ung nasjon, og vi var stadig på jakt etter særnorske tradisjoner etter krigen. Det gjorde det norske markedet spesielt mottakelig for juleheftene. ”Stomperud” gikk jo rett inn i folkesjela i så måte – man kom hjem til jul, det kjente og de kjære. Men vi må ikke glemme at det var de utenlandske, og særlig de amerikanske, tegneseriene som startet denne tradisjonen i Norge.

Isachsen nevner at de skikkelige traverne i segmentet, ”Knoll og Tott”, jo har vært med oss i alle år. Bill Watterson sluttet å tegne ”Tommy og Tigern” i slutten av 1995, men juleheftene med den lille seksåringen og hans tøytiger er en bauta på markedet. Disney-seriene skal også nevnes i denne sammenhengen.

Vanskelig 100-årsjubileum
Skal vi tro eksperten på julehefter her til lands, så står juleheftene såpass sterkt her til lands at det skal godt gjøres å svekke markedet. Selv om det var en vanskelig periode for et par sesonger siden. I 2011 hadde juleheftene 100-årsjubileum i Norge. Akkurat i dette tidsrommet opplevde juleheftene sin kanskje største trussel i nyere tid. Dog overlevde den populære juletradisjonen, og nå står den sterkere enn på lenge.

– Ja, det var en jul det kom for mange hefter for et par år siden. Det var reaksjonen både fra publikum og forhandlere. Vi fikk en konkurransesituasjon på markedet som ble for drøy. Vi endte da opp med å sette oss ned, de forskjellige forlagene, og kom frem til en løsning.

Etter noen møter forlagene imellom kom man frem til en løsning, og nå ser Isachsen få problemer i horisonten.

– Nå ser det mye bedre ut, og vi har klarhet forlagene imellom. Da ser det med en gang mye lysere ut. Vi risikerte å vanne ut tradisjonen med så mange valgmuligheter, viste det seg. Det kunne jo hende at tradisjonen ble enda sterkere med så stort utvalg vi hadde det året, men det ble for mye.

Det viste seg også fort den jula, at de gamle fortsatt er eldst.

Gamle idealer
Mange av de eldre seriene passer ikke lenger inn med nyere politisk korrekthet. Knoll og Tott opplever stadig å bli riset av Kaptein Vom og Blondie er husmor. Likevel ser det ut til at vi nordmenn godtar at det er slik det en gang var, og at juleminnene står sterkere i denne saken enn politisk korrekthet. Isachsen har flere ganger trukket parallellen med en Chaplin-film – man godtar de premissene som ligger til grunn for produksjonen.

– Savner du noen serier fra eldre tider?

– Tarzan vokste jeg opp med, så det hadde jo vært gøy å se et slikt hefte igjen. Så må jeg nesten nevne en serie Arild Midthun illustrerte på 80-tallet. Den ble skrevet av Terje Nordberg og Dag E. Kolstad, og het ”Truls og Trine”. Det var en glimrende serie, og jeg håper at Midthun kan for seg en slik serie igjen i fremtiden. Truls og Trine hadde fortjent et lengre liv enn de tre årene de fikk fra 1983 til og med 1985.

– Men du har etterlyst de litt lengre fortellingene?

– Ja! Stripeserier er jo vel og bra, og dette blir kanskje litt som med musikk og vin og annen kunst, men som kjenner skulle jeg kanskje ønske noe med litt mer substans og kjøtt på beinet.

– Et juleepos?

– Ja, rett og slett et juleepos. Noe som er litt større og omfattende. Det hadde jeg gladelig brukt mine penger på.